Hver eneste morgen slår han av vekkerklokken som ringer 05.00. Ingen slumring, ingen ekstra minutter. – Skal jeg bli best, kan jeg ikke sluntre unna én eneste dag, sier triatlonutøver Endre Espedal.
Den 19 år gamle haugesunderen har trent triatlon aktivt siden han var 14 år gammel. Interessen vokste for alvor da Ironman-general Ivar Jakobsen satte Haugesund på kartet med Ironman 70.3 for første gang i 2012.
– Det beste med idretten er å prestere. Prestere på topp. Det klarer jeg når alle nerver legges bort, og jeg blir selvsikker nok til å tro at, jo, dette kan jeg klare, sier han.
Endre innehar blant annet 8., 16. og 18. plass i junior-VM, samt 20. plass i verdenscupen for senior, som beste resultater så langt i karrieren.
– Da jeg tok 8. plassen kjente jeg på en enorm skuffelse over å ha falt ut av medaljekampen med mindre enn én kilometer igjen av løpet. Kun 20 sekunder bak bronsevinneren.
I etterkant har han forsonet seg med det, og blitt meget godt fornøyd med å være åttende beste junior i verden.
– Det viser jo at jeg gjør noe riktig og er på vei mot toppen, smiler han.
At han nå slår flere av gutta han for få år siden så opp til, og kun hadde hørt om i media, føles stort.
– Det er helt sykt. Av og til skjønner jeg ikke helt hvordan jeg har fått det til. Men det er utrolig kjekt, og det gir mersmak.
Idretten foran alt
Under de tøffeste treningsleirene, legger tenåringen fra Haugesund ned 42 timer trening i løpet av en og samme uke. Det er flere timer enn Ola Nordmann tilbringer på jobb på samme tid.
– Går du ikke all in, er det ingen vits å drive på det nivået jeg er i dag, sier Endre, som drømmer om OL i 2020 og gyllent metall rundt halsen.
– Jeg skal til OL, det er bare et spørsmål om når, gliser han selvsikkert.
Endre er eldst av seks søsken, og er glad i å henge med familie og venner. Men sene kvelder og fester blir det lite av når triatlon-treningen kommer først – 365 dager i året.
– Det er som regel opp tidlig, og til sengs tidlig. Prioriteringer, sier han uten å fortrekke en mine som indikerer at han er lei det harde treningsregimet.
Som toppidrettsutøver innen en av verdens mest krevende sporter, må han gi seg selv minst åtte timer søvn hver natt. De siste tre årene har bydd på mye planlegging, da han i tillegg til treningen også har måttet levere tentamener og eksamener.
– Jeg prøver å gjøre alt skikkelig første gang, så slipper jeg å gjøre det om igjen. Det er jo egentlig ganske enkelt når man først bestemmer seg for det, sier han fornuftig.
Han gikk ut av Haugesund Toppidrettsgymnas med gode karakterer. Det til tross for at han var bortreist fem uker midt i den verste tentamen-perioden.
– Lærerne har vært utrolig flinke til å legge til rette for at jeg kan ta prøvene når det passer inn i min timeplan. Klart, det har ikke vært lett å skvise inn tentamen og eksamen, og i tillegg praktisere treningsuker på 27 timer, men det har fungert og vitnemålet er på plass, sier han fornøyd.
Endre var russ i år, men det ble lite knuter i lua. Han prioriterte nemlig treningsopphold i Spania framfor russefeiring i mai.
– Hvis jeg hadde prioritert russetid, alkohol og lite søvn hadde målet mitt blitt prioritert ned, og det kan jeg ikke risikere. Jeg hadde gjort det samme om igjen, og alt er helt og holdent mitt valg, understreker han.
Selvstendig
19-åringen framstår svært disiplinert og fokusert. Det finnes ikke mange tenåringer som hadde tatt de samme valgene, og ofret like mye for å komme dit han er i dag.
– Jeg har blitt veldig selvstendig, og har tidlig måttet ta ansvar for meg selv. Heldigvis har mamma og pappa støttet meg i alt jeg har gjort, og det er jeg utrolig takknemlig for, sier han ydmyk.
Endre forteller at foreldrene har vært opptatt av å ikke pushe ham i noen retning, og at det er han selv som må leve med sine valg.
– De er vant til at jeg reiser mye, så nå har de nærmest sluttet å spørre hvor jeg skal, men noterer seg heller når jeg skal til og fra flyplassen, humrer han.
Hans store forbilde, er triatlet Kristian Blummenfelt, som også har blitt en god venn med tiden.
– Jeg ser veldig opp til Kristian, og om jeg ikke prøver å etterligne han, prøver jeg hvertfall å gjøre ting slik han ville gjort det, forteller Endre.
Det hender at jeg tenker «hva ville Kristian ha gjort?» når jeg står ovenfor et valg hvor jeg må finne ut hva som vil gjøre meg bedre i triathlon. Jeg er også en god venn av Kristian, så det blir litt rart å tenke på at han er et forbilde, men jeg vil si at han er det…
Sammen med sju andre triatleter reiser han verden rundt og konkurrerer med det norske flagget på drakten. Det er ikke lenge siden han tilbragte to uker i Mexico med lagkompisene, og de reiste ned uten trenere eller andre voksne. De kunne først komme noen dager etterpå.
– Det er ikke mange sponsorkronene i denne idretten, så vi sløser ikke med pengene, sier han og understreker samtidig at det viser litt av hvor dedikerte triatlongjengen hans faktisk er.
Men i år har han endelig fått muligheten til å snuse på sponsorat. I tillegg til 25.000 kroner i idrettsstipend fra Haugesund kommune, er Lasstad & Co AS kommet inn som sponsor.
– Sponsingen sørger for at endene mine møtes. Det er ikke mye tid til å tjene penger når en reiser, konkurrer og trener så mye som jeg gjør. En slik avtale sørger for at jeg kan satse hundre prosent og bli blant de beste i verden og leve ut drømmen, sier han.
Men til og med for supermotiverte Endre kan det noen ganger være ekstra tungt å sette seg på sykkelen, ta det neste svømmetaket eller løpe den ekstra milen. Hans styrke ligger i å sette seg delmål.
– Altså, skal jeg skal sitte fem timer på sykkelen i garasjen, må jeg lage meg et ”ærend” for hver time. Eksempelvis kan det være greit å fylle på flaska etter en time, den neste går jeg kanskje på do og den tredje spiser jeg noe. Og slik holder jeg på, helt til jeg er i mål med alle fem timene. Det høres kanskje rart ut, men det funker for meg, humrer han.
– Andre hadde gjerne brukt fem timer i garasjen til å se filmer og TV-serier mens de likevel satt på sykkelsetet?
– Nei, det klarer jeg faktisk ikke. Film og TV kommer utenom treningen. Jeg må fokusere hundre prosent på det jeg skal gjøre, hvis ikke går det galt, ler han.
Triatlon blir av mange beskrevet som den mest krevende og utholdende idretten i OL. Den har tre forskjellige grener, det tar over to timer å gjennomføre hele øvelsen og alt har svært høy intensitet med ulike muskelgrupper i bruk.
Ifølge Wikipedia har den har sitt opphav fra Hawaii i 1978, da en liten gruppe marinesoldater kranglet om hvem som var den best trente idrettsmannen. En av soldatene foreslo at den beste måten å avgjøre det på, var å kombinere svømmekonkurranse, sykkelløp og maraton – i dag kjent som triatlon og også Ironman.
Håper på OL-debut
For Endre er det store målet OL. Han håper å kunne stille på startstreken under sommer-OL i Tokyo, Japan om tre år, men Paris i 2024 er hovedmålet.
– OL er grunnen til at jeg står opp for å trene, terpe, spise og hvile – og repeterer alt igjen uka etter. Hver dag som helg, jul, nyttår og påske. En dag håper jeg å kunne leve av triatlon.
Og det er ingen andre enn han selv som pusher på for å nå de skyhøye målene. Mamma og pappa har fra dag én vært tydelige på at det er Endre selv som må ønske å stå opp grytidlig for å komme seg på trening – for egen maskin.
– Det står ingen og venter med en varm bil i november klokken halv seks om morgenen for å kjøre meg på trening i slaps og minusgrader, ler 19-åringen, før han legger til:
– Men dette er jo mitt valg, så det skulle bare mangle at jeg fikset opp selv.
Og selv om det er nettopp Endres valg å gå på trening lenge før noen andre har drukket morgenkaffen, er det mang en tenåring som ville slumret et par ganger – bare for å sove litt lenger.
– Alt handler om valg, og jeg ønsker å ta færrest mulig. Når du setter på alarmen kvelden før, vel, da er valget om når du skal stå opp allerede tatt. Slumrer du da, kaster du bort avgjørelsen du tok dagen før.
Han brukte samme ”regla” da han skulle kombinere tentamen- og eksamenslesing innimellom treningsleirer og konkurranser siste året på Toppidrettsgymnaset.
– Dersom man ønsker noe hardt nok, kan du få det til. Klart jeg har tenkt ”fy fader, opp klokken fem i dag også” mange ganger. Det kommer alltid noen uker hvor en er mer sliten og mindre motivert, men man må bare tenke på målet langt der framme.
Og folk må ikke tro at han ikke henger med venner bare fordi han har dedikert mesteparten av tiden sin til triatlon. Bestevennene er nemlig gutta på laget.
– Vi gjør alt sammen. Klart, en kan bli litt lei de samme gutta dag ut og dag inn, men jevnt over har vi alle samme mål; å bli best.
Og Endre ser gjerne at bestekompisen Birk Skogland står øverst på pallen.
– Jeg unner ham å vinne like mye som meg selv. Selv om triatlon er en individuell idrett, oppfører vi oss som et lag, sier han.
Endre og Birk har hengt sammen siden 5. klasse, og trent sammen siden de var 14 år.
– Familie og venner er veldig viktig for meg, spesielt når jeg har over 150 reisedager i året. Da er det godt å ha noen som vet hva en går gjennom, og familie som tar vare på deg når du kommer hjem, sier han.
Når de er på treningsleir lager de all maten selv. Det er faktisk det mest sosiale de gjør sammen under oppholdene. Resten består av trening og hvile.
– Det er dessverre ingen kokk som følger med på våre treningsopphold slik det gjerne gjør i andre idretter, men det er jo veldig sosialt å lage maten selv da, humrer han.
Alt er nøye planlagt
Treningsdagboken oppdaterer han selv via en app på mobilen. Den er satt sammen av Olympiatoppens trenerteam og Endre selv. Han følger den alltid til punkt og prikke.
– Jeg skriver en kommentar til hver økt for å si noe om hvordan det gikk og formnivå. Underveis legger treneren min inn hva jeg kan gjøre annerledes og hva som bør fokuseres på framover. Veldig enkelt og greit.
Dersom han improviserer, og gjør mer av en øvelse enn det som sto i planen, kan det være utslagsgivende.
– Alt er nøye planlagt på intensitet. Jeg vet akkurat hvilke intervaller jeg skal ha før en konkurranse for å være i best mulig form.
Han sterkeste side er sykkel. Svømmingen har blitt veldig bra den siste tiden, men løpingen mener han kan og bør forbedres.
– Løping er min svakeste side, men der er Birk veldig god så da pusher vi hverandre, smiler han.
Torsdag kveld var Endre til stede på femårsjubileet til Haugesund Triatlonklubb og holdt foredrag om sin vei mot toppen for ungdomsgruppa. En tilhørergruppe som var mellom 8-16 år.
– Jeg sa litt om hva triatlon har gitt meg, og selvsagt litt om hva jeg har lagt ned for å komme dit jeg er i dag. Utrolig kjekt å prate med unge folk som er like gira som meg på dette. Og så føles det godt å gi tilbake til skolen som har gitt så utrolig mye til meg, sier han stolt.
Og Endre mener mange av de som var tilstede hadde stort potensiale til å komme opp på et bra triatlon-nivå.
– Men da må de like det veldig, veldig godt, blunker han.
Tekst: Marit Nilsen, PYX
