Olalia fjellstove – et naturlig samlingspunkt

KATEGORI: Livsstil

Olalihytta har vært et naturlig samlingspunkt for distriktets turgåere i 75 år. Liten og stor møter i dag fortid og framtid i og ved den nye Olalihytta.

– Proporsjonene er til forveksling like originalens. Mange tror det er den samme hytta, bare i ny kledning. Og det er heller få som har bemerket at den faktisk er blitt en del større, sier Stein Jarle Helgeland. Sivilarkitekten hos Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke i Haugesund står for tegningene til den nye Olalihytta, som faktisk er fem meter bredere og to meter høyere enn originalen. Den var det arkitekt Ola Halseid som tegnet. Hytta ble bygget i 1938. I januar 1939 kunne Haugesund Turistforening (HT) ønske turgåere velkommen til det som i 75 år har vært et naturlig samlingspunkt for liten og stor.

Rita Saltvedt, interiørarkitekt og deleier av InDesign, står for mange av hyttas innvendige endringer og utskiftninger. Et arbeid hun har gjort på dugnad. Hytta som Halseid i sin tid tegnet var en typisk representant for datidens bygg i overgangen mellom klassisisme og ”funkis”-stil.

Interiørarkitekt Rita Saltvedt, Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland og Leder Haugesund Turistforening Rolf Svendsen.

For mye style og skrikende farger hadde vært feil. Nå er det flere flater som tar fokus sammen, og vi har skapt en spartansk fjellstil. Hytta er funksjonalistisk, med enkel og praktisk innredning.

Saltvedt har latt seg inspirere av den norske naturen og menneskene i den, og tatt elementer herfra og flyttet dem inn i hytta. Som den blågrå fargevarianten av Fjellrevensekken, som har vært vår turkamerat siden den kom til verden tidlig på 60-tallet. Denne fargen er brukt på flere av førsteetasjens nye vegger. Du kan også ta en pust i bakken i en av de mange jærstolene som stammer fra den opprinnelige hytta.

– Vi tok også vare på det beste av treverk fra den gamle hytta og brukte det i den nye. Som for eksempel i taket og i noen av hyttas benker, noe vi ble veldig fornøyd med, innrømmer arkitekt Helgesen.

Noen HT-medlemmer rynket noe på nesen da det ble foreslått å ha en tv i hytta. Denne er nå i hvert fall på plass, elegant skjult bak noen rosemalte skapdører, og kan enkelt tas i bruk av de mange skoleklassene eller andre som har bruk for skjermtid under sitt besøk. Og når det gjelder skjermtid; skulle du av en eller annen grunn ha bruk for å logge på verdensveven, kobler du deg bare på hyttas nye trådløse nettverk.

Den nye hytta og veiene er tuftet på dugnadsarbeid. Leder i HT, Rolf Svendsen, regner med at det er lagt ned rundt 8.000 dugnadstimer i restaureringen og byggeprosessen.

– Vi endte egentlig på å beholde en del av det gamle reisverket, som vi trodde bestod av tømmer, men etter hvert så vi at det var nytteløst og at en slik løsning ville vanskeliggjøre og øke kostnadene på byggearbeidet. Vi måtte også ha endel betong, og den egentlige planen var å transportere dette opp med helikopter. Men så, ut fra intet, dukket det opp en forskalingssnekker som gjorde hele hyttas grunnmur på dugnad.

De fleste voksne mennesker som er oppvokst på Haugalandet har en eller annen form for tilknytning til Olalia. Det var der menneskene møttes utenfor byens løyper om det var opplevelser i naturen man ville oppsøke. Før folket fikk sine egne hytter på alle sider av vannskillet, var Olalia smått obligatorisk som skiturens raste- eller endestasjon.

-I årene 1925 til 1940 opplevde Norge en enorm økning i antall skigåere, og for det meste var det byfolk som søkte ut i snøen. Bøndene brukte stort sett bare fjellet da det var relatert til deres arbeid, sier Svendsen, som fremhever stiftelsen av HT og byggingen av Olalihytta som sentrale faktorer for at også haugalendingene trakk ut i naturen og snøret på seg skiene i mellomkrigstiden.

Når du kommer inn i den nye hytta, møter du tre-fire meter med ski som er satt opp ved siden av hverandre i kronologisk rekkefølge – fra 50-tallet og fram til i dag. Ett av skiparene er tidligere eid av Ivar Formoe, som også tok ett av sine seks NM-gull med nettopp dette paret på beina.

 Inne har vi brukt ski fra forrige århundre til for eksempel klesknagger. Her er det medlemmene i HT som selv har bidratt med par de har hatt stående, sier Svendsen. Og ifølge interiørdesigner Saltvedt vil de fleste av oss finne igjen skitypen vi lærte å gå på.

– I 1938 kostet det 41.000 kroner å få reist hytta. HT ble stiftet i 1925, og allerede de første årene ble byggingen av hytta et sentralt tema, både i foreningens styre og blant medlemmene, informerer Svendsen. I 1939, det første driftsåret av Olalihytta, var det over 1.000 mennesker som overnattet på Olalia Fjellstove.

Trykket var såpass stort at det ble foretatt en utvidelse av kjøkkenet allerede samme år. Like etter 2. verdenskrig ble en utvidelse av hytta heftig debattert innad i HT, men man valgte da heller å prioritere andre hytteprosjekter i Indre Etnefjell. Kafebygget ble bygget først i 1968, og i løpet av 80- og 90-årene ble det foretatt mindre vedlikehold og utbygginger.

Hele 2.500 mennesker hadde tatt den omlag to timer lange gåturen fra parkeringsplassen på Opheim da blant andre kulturminister Thorhild Widvey og æresmedlem i HT, Olav Halvorsen, stod for åpningen av «nye» Olalihytta søndag 29. juni i år.

– Vi ønsker at folk bruker hytta hele året. Stiene og veiene vi nå har laget her oppe gjør at det trengs mindre snø før det er forhold til å gå på ski og til å preparere løyper, smiler Svendsen.

_

HT-lederen er tydelig stolt over det endelige resultatet. Og det er folket også. Etter nyåpningen har hytta hatt et gjennomsnittlig søndags besøk på rundt 4-500 mennesker, om været har vært på lag med de turgående og -rullende. For utbedringen av veiene og stiene vil ikke bare gjøre det lettere å legge til rette for skiturer i vintersesongen. Nå kan også rullestolbrukere og barnevogner uten problemer ta seg helt opp til hyttetunet.

– Samme hvor mye stein som ble lagt på stien i myrområdene, måtte man tidligere ofte vasse i gjørme. Du måtte nærmest snøre inn ungenes regntøy og støvler med gaffateip for at de ikke skulle bli våte og skitne inn til huden, sier Helgeland, som selv lærte å gå diagonalgang i løpet av en klassetur til Olalia i sin oppvekst.

Tilbakemeldinger etter utbedringene har vært positive, og mange.
– En voksen rullestolbruker fra Etne har allerede vært her oppe tre ganger siden vi startet på byggeprosessen tidligere i år, noe han da ikke hadde vært siden han var barn. Ei 80 år gammel dame fra Ølen har den siste tiden gått traséen til hytta flere ganger. Hun innrømmer at hun bruker ganske så lang tid, men at hun også kommer seg lengre og lengre for hver gang, smiler Svendsen. Sett ut fra et folkehelseperspektiv mener han turen til Olalia er perfekt for de som ellers ikke går så mye tur.

Lørdag serveres det grøt. Søndagene kan du spise komler. Nye Olalihytta er ellers selvbetjent med proviantlager og er åpen for overnatting hele året med sine 60 overnattingsplasser i den nye soveromsinndelingen i andre etasje.

God tur!

Tekst av Bly Teksthus

I årene 1925 til 1940 opplevde Norge en enorm økning i antall skigåere, og for det meste var det byfolk som søkte ut i snøen.