Porsche 928 fremstår nesten mer forfriskende moderne og rebelsk i dag enn da den ble sluppet løs på oss i 1977. Her er 8 av minst 928 forsprang.
Tekst: Karl Eirik Haug
Foto: Haakon Nordvik
Modell: Marcus Henderson
Bil: Porsche 982S 1986 – levert av Laastad Classics
Hvorfor går mye ny bildesign ut på dato, – nærmest før ost, melk og yoghurt?
Hvorfor kommer rynkene før dekkene har rukket å bli slitt?
Hvorfor slutter vi å snu oss – og bry oss om fjorårets bilmote – før det fordømte vinterslapset er smeltet?
For å finne svaret må vi spole 51 år tilbake. I 1971 tok Dr Ernst Fuhrman over rattet som øverste sjef i Porsche og stelte i stand et realt rabalder. Hva gjorde han som skapte sånn furore? Jo, han satte medarbeiderne i gang med å starte utviklingen av en arvtaker til ikonet 911.
Lite var galt med nevnte 911. Likevel: Selv et vilt populære merke som Porsche måtte ta myndighetens strengere krav til sikkerhet og utslipp på alvor– sammen med nådeløs konkurranse fra tyske, men også franske, italienske og engelske plageånder – alt fra BMW 3.0 CSl til Alpine A310.
Designeren Tony Lapine og det tallrike teamet hans så nøye på seiglivede 911, men tegnet noe ganske annet – i stål, plast og aluminium.
Ambisjonen var at 928 skulle være et motstykke, en motgift, til de stadig mer firkantede formene som preget starten av 1970-tallet. Eksteriør og interiør skulle fremstå slagkraftig, tidløst, enkelt og brutalt – helt uten overflødige, skjemmende linjer.
Teamet investerte uforskammet mange designtimer i visuell finpuss av støtfangerne i polyuretan – som for første gang i bilhistorien gikk i ett med resten av karosseriet – slik at de nærmest ble usynlige og sømløse – tross økte sikkerhetskrav som medførte at dimensjonene på absolutt alle andre merkers fangere este til uante dimensjoner.
Nytt var også at dashbord og ratt kunne justeres i ønsket posisjon. Hanskerommet fikk funksjon for kjøling. Utviklingsavdelingen fikk i tillegg budsjett til en spesialdesignet, griselekker «Porsche» radio/kassettspiller.
Bilens designer, Tony Lapine, har sagt om 928: «En av de mest ålreite aspektene ved et helt nytt design, er at vi formgivere kan gjøre det rette. 911 Turbo er nesten nødt til å se ut som den gjør, med markerte hjulbuer og spoilere som viser at ytelsene har forbikjørt den opprinnelige silhuetten fra starten av 1960-tallet.
928s flater kan derimot få være rene, uten elementer som forstyrrer linjene – i det minst inntil vi putter enda flere krefter under panseret – på et senere tidspunkt.».
I mars 1977 tronet en leppestiftrød 928 på Geneve-utstillingen i Sveits. Vel et år senere ble skapningen den første sportsbilen europeiske journalister kåret til «Årets bil». Inntil produksjonsstopp 18 år etter, i 1995, skrudde Porsche-fabrikken sammen hele 61.056 enheter.
Høsten 2021 la auksjonshuset Barrett-Jackson ut for salg en Porsche 928: Eksemplaret var det samme som skuespilleren Tom Cruise kjørte i storfilmen Risky Business (1983), og som fikk Porsches (da fem år gamle) nykomling til å se nesten heitere ut enn jagerflyet han piloterte i Top Gun (1986). Selv heiagjengen rundt 928 hadde knapt trodd at den Tom Cruise-kjørte 928 denne høstdagen på fjoråret ville bli auksjonert bort for hele 20 millioner kroner.
Hvorfor ser 928 fortsatt mer moderne ut enn 2022s bilnyheter, og hvorfor fikk den så mange fans, og nesten enda mer motstand – spesielt i starten (ja, kritikken har avtatt etter hvert som skjønnheten får skinne over tid).
1. Porsche 928s eneste problem er at den for smart, pen og avansert for denne verden av nedrig, grå design – som tross alt dominerer p-områdene utenfor et hvert kjøpesenter. Og: Vi kan ikke ta det for gitt at folk som har hatt, og som har råd, til å kjøpe en 928 besitter smaken og utdannelsen som skal til for å sette pris på designspråket på høyt nivå. Enten har 928 ikke vært vulgær nok for enkelte, eller så har den vært for vill og vakker for en konservativ kjøpegruppe.
2. 928 var ment å erstatte 911, men var dømt til å mislykkes fordi den tok Porsche opp i et dyrere segment. Likevel: 928 solgte nær like mange enheter som 911, selv om prislappen var størrer. 911 ble, og blir, elsket for at den ikke er helt perfekt, mens 928 ble mislikt for sin perfeksjon.
3. Påstand: «928 er ikke en ekte Porsche». Feil, den er mer native enn noen annen ekte Porsche: den skapte ny standard over natten, og føles fortsatt ultramoderne. Bakmontert, luftkjølt motor, har den riktignok ikke. Ferdinand Porsche mente likefullt at en sportsbil skulle tilby overlegen kjørefølelse i forhold til en vanlig bil – og der leverer 928.
4. Porsche startet utviklingen av 928 i 1974, midt i oljekrisen, da få eller ingen trodde på sportsbilers framtid. Ledelsen satset likevel 200 millioner Deutschmark, og bygget den beste bilen som var mulig å skape. Det sier litt at samtidige konkurrenter (som allerede var på plass) var Jaguar XJ-S, Lotus Esprit, BMW 635 CSi og Mercedes 450 SLC. Et viktig stikkord for 928 er den såkalte «transakselen»: Fordel: girutveksling og differensial akterut gir perfekt 50/50 vektfordeling. Ulempe: vrient å kombinere med firehjulstrekk. Slik fikk den samtidige Audi Quattro fritt leide.
5. I forbindelse med lanseringen av 928 uttalte bilens designer Tony Lapine til det amerikanske bilmagasinet Road & Track: «Jeg designer for noen få tusen mennesker, ikke for en million. Jeg behøver ikke tenke på at bilen skal bli likt av mange. Hadde jeg jobbet for en nesten hvilken som helst annen bilprodusent, ville jeg fått høre: «den er for lite,n den må ha fire dører. Eldre bilkjøpere vil mislike designen». Jeg er i en misunnelsesverdig posisjon. Hvis JEG ikke liker designen, vil bilen ikke bli bygget slik».
6. Lapine har også uttalt: «Én mann kan skape et fantastisk design. En liten gruppe designere kan klare noe i nærheten. Men en komité vil alltid tegne biler for grå mus». Lapine’s holdning forklarer litt om hvorfor 928 er kompromissløs.
7. Om Tony Lapine har datidens Porsche-sjef Ernst Fuhrman sagt: « Han er selvsagt gal. Men det er mitt problem. Han er blant de beste, og det gjør at bilene skiller seg ut». En slik holdning sier litt om hvorfor 928 bare kunne kommet fra Porsche.
8. På slutten 1980-tallet jobbet Porsche med en avløser til 928, med kodenavnet 989 – i hovedsak en langstrakt sak med fire dører (og bagasjeluke) med et umiskjennelig preg av 911. Den ble aldri satt i produksjon og vi måtte vente til Panamera i 2009. Det bringer oss til et slags svar på spørsmålet: «Hvorfor går mye ny bildesign så fort ut på ut på dato»? Svar: Fordi alle nye bilmodeller, enten de kommer fra Porsche eller andre, stort sett alltid vil falle igjennom sammenlignet 928s superenkle, tidløse former. Hurra for det delvis utskjelte teamet som klarte å dyrke fram denne skapningen for snart 50 siden!
