Matchball for Ida Gabrielsen

KATEGORI: Livsstil + Mennesker

Foto: Haakon Nordvik
Tekst: Alexander Urrang Hauge
Klær: Bukse, topp og veske lånt fra Pie og kjoler lånt fra Høyer
Bil: Mercedes SL fra Laastad Classics
Idé og regi: Haakon Laastad og Elina Eliassen
Tusen takk til Haugesund Tennisklubb for lån av tennisbane

Ida Gabrielsen(27) har blitt en skikkelig haugesundspatriot og vil ha familiefirmaet opp og fram. Dessuten jakter hun på det gode liv og en steike god backhand.

-Jeg synes det er lettere å være sosial i Haugesund. Det er jo en klisje, men avstanden er kortere og jeg føler det er lettere å treffe kjente. Alt i Haugesund er jo 5-10 minutter unna, sier Ida Gabrielsen fra Haugesund.

For 36 timer siden sto hun i ettermiddagssolen ved Haugesund Tennisklubb. Hun holdt racketen ned langs siden og var ulastelig kledd i hvitt – Wimbeldons nasjonalfarge. Nå ligger hun på en solseng i Spania med basseng og tennisbane innen armlengdes avstand.

Ettermiddagssolen skinte gjennom bøketrærne. Den grønne banen lå som et mykt teppe av fintrimmet gress.

-Jeg kan ikke skryte på meg at jeg har spilt mye tennis, men det er noe jeg virkelig vil utforske og drive mer med. Jeg har spilt litt padel, men jeg skal få brødrene mine med på tennis her nede, sier Ida.

HJEMFLYTTERE ØNSKES
Ida er selvsagt seg selv og sine drømmer, men hun er også symbolet på det Haugesund trenger sårt. Hjemflytter som kommer hjem med utdanning og erfaring i bagasje, samt ambisjoner i kofferten.

-Jeg synes det har vært godt å komme hjem, selv om overgangen er stor, har det også mye fint med seg, sier hun.

Haugalandets sommer – og muligheter – er jo aldri noe annet enn ferskvare. Om et kvarter kan det hagle, om en time kan verden se ut som den har druknet i november, i morgen kan fellesferien være borte.

Men akkurat nå, på tennisbanen suser ballen over nettet i jevne ballistiske buer. Finnes det noe finere enn en klokkeren backhand, den karakteristiske lyden som er en blanding av en champagnekork som smeller og et dempet revolverskudd?

Men alle vet at i tennis, og i livet for øvrig, er det så lite som skal til. En centimeter eller en dag for mye og du er ute. Litt for lite kraft og ballen treffer nettets kant. Og i noen seige nanosekund, mens ballen henger i lufta og man ikke aner om den vil falle ned på din eller motspillerens side av nettet, er kampens utfall og livet uvisst. Javisst er kunnskap, erfaring og kløkt solide kort å ha på hånden, men så var det tilfeldighetene da. Flaks om du vil?

Hvem har vel ikke drømt seg tilbake til en annen tid og et annet liv? En tilværelse der solen varmer selv i skyggene, hvor håret danser i vinden når du cruiser rundt i en Mercedes SL og ser verden gjennom solbrillenes filmatiske farger.

NOSTALGIEN KJØRER UTEN TAK
Hvor stammer disse drømmene fra? Hvor dukket de opp, hvordan ble de til? Kanskje vi må mate nostalgiens Kodak Carousel med bildene til Slim Arons. En studie og et skråblikk inn i et liv som er klinisk fritt for nedturerr, men dynket i overflod, bekymringsløshet og denne rotløse lysten på stadig mer. Et populærkulturelt ikon som en Mercedes SL er jo ikke en bil.

Det er en tidsreise til Palm Springs og Angie Dickinson, et luftig spark fra Bruce Lee, et glimt av Farrah Fawcett i Charlie’s Angels. Et liv som lengter etter flere turer i cabrioleten, flere basseng med sin ufattelige turkise blåhet, og selskap der det skåles i bobler og Bollinger.

-Jeg er fascinert av denne stilen og epoken. Folk kledde seg kanskje finere, pyntet seg oftere. På mange måter virker alt mer høytidelig.

Vi skrur tiden tilbake, for eksempel til året 1974 der verden kjører gjennom turbulente år. President Nixon prøver å trikse seg til seier i kommende valg og Watergate-skandalen rulles opp, noe tv host for The Tonight Show, Johnny Carson, forsyner tv seerne med fem kvelder i uka. USA vakler inn i Vietnamkrigens siste år.

Trygve Bratteli er statsminister for andre gang i Norge. I Nordsjøen finner den rykende ferske oljeindustrien Statfjord-feltet. På den plysjgrønne centrecourten i Wimbeldon vinner purunge Christ Evert Wimbeldon det året. Hun er bare 19 år og er en foregangskvinne for både kvinner og sporten.

VEIEN HJEM
Egentlig kunne hun ha bodd i Oslo lenger. Årene i Bergen, leilighetene på Torshov og Bislett har satt sine spor. Med en solid utdanning innen økonomi og markedsføring i baklomma kunne verden ha ligget for hennes føtter, men så var det livets x-faktor. Røttene til hjembyen, relasjonene til de nærmeste – en familiebedrift som allerede hadde blitt en del av henne.

Pappa Helge Gabrielsen startet og har bygget opp Alutile – som nå har byttet navn til Ytre Fasade. Ida har allerede jobbet noen år fra Oslo. Selskapet selger ulike fasadeplater i aluminiumkompositt som kan brukes på alt fra privatboliger, boligkomplekser, næringslivsbygg og hytter.

-Jeg var jo veldig spent på hvordan det skulle bli og jobbe med pappa. Jeg tror nok han trengte litt tid på å våge og slippe ting, bli trygg på at arbeidsoppgavene ble gjort. Når du alltid har tusen baller i lufta og har bygget noe fra grunnen er det en prosess i seg selv å gi fra seg noe av ansvaret. Nå blir det jo mye jobbsnakk, men vi prøver å legge det bort. Spesielt når vi er på ferie, sier Ida.

FAR OG DATTER
Selv om Ida Gabrielsens hjerte banker for god og smart markedsføring, krever jobben så uendelig mye mer.
-Vi er bare tre ansatte og da må du ta i et tak der det trengs. I en så liten organisasjon får du mye ansvar og må stå på egne bein. Jeg bruker sikkert 90 prosent av tiden min på salg. Det er kanskje noe av det jeg liker aller best. Innsatsen vi legger inn gir resultater og handlingene vår er med på å skape økonomisk vekt og økt omsetning, sier hun.

Hvis hun skal beskrive sin egen personlighet, skisserer hun følgende:
-Jeg er nok en god blanding av å være både utadvendt og veldig sosial, men også en person som trives alene. Jeg tror jeg er veldig åpen i møtet med nye mennesker, men i et stort rom er jeg ikke den som tar stor plass. Kanskje jeg er best en til en, sier Ida.

Nå jobber hun i en bransje som gjerne er dominert av menn. På byggeplasser, hos entreprenører og leverandører blir det gjerne slik at Ida er den eneste kvinnen.
-I starten kunne jeg gjerne tvile litt på meg selv, men jeg har funnet en trygghet og går inn i møter med selvtillit og kunnskap. Det har vært en prosess å stå i det. Jeg håper flere kvinner finner veien til vår bransje, sier hun.


Ida forteller om viktigheten av female empowerment. Når intervjuet sklir over i hvilke forbilder hun har, er svaret klart.
-Jeg ser opp til venninner og kvinner som våger å by på seg selv som står opp og sier sin mening som uttrykker seg og ikke lar seg hindre. Jeg lar meg inspirere av dem som vil opp og fram. Jeg synes det er helt rått når kvinner virkelig vil – og prøver, sier hun.

For Ida Gabrielsen er barne- og ungdomstiden i Haugesund en historie om idrett, venner og et aktivt liv. Håndball og fotball gikk hånd i hånd. Haugesund toppidrettsgymnas ble et naturlig valg og ved en tilfeldighet testet hun også ut olympisk vektløfting.

På fritiden – som en slags egenterapi – bruker hun gjerne mange timer ved symaskinen, som hun fikk til jul for noen år siden.

SE MIN SELVSYDDE KJOLE
-Jeg var nok blant dem som ble sterkt inspirert av Jenny Skavlan. Jeg sydde kjoler av duker, gardiner og sengetøy. Jeg forsto jo fort at å designe klær handler om mer enn en god ide. For å virkelig få et godt snitt må man kunne håndverket og det krever øvelse. For meg er klesdesign en lidenskapelig hobby, sier Ida og forteller at hun alltid har et lass med selvdesignede kjoler på ferie.

-Det er jo begrenset hvor mange bryllup, gallaer og selskap jeg går i, sier hun lattermildt.

Ettermiddagssolen henger fortsatt mellom bøketrærne og tennisbanen er grønn. Sommerhimmelen speiler seg i det hvite panseret. Ida Gabrielsen styrer kanskje mot en ny høst, men enda mer mot en ny tid.

Hvor er du om fem år?
-Jeg er fortsatt i Haugesund, og vi har bygget opp Ytre fasade til et enda sterkere selskap. Dessuten håper jeg å ha en steike god backhand.

Som 12-åring, hva skulle du bli når du ble stor?
Politi

Hva provoserer deg?
Skjevfordeling i samfunnet

Hvilken egenskap liker du best ved deg selv?
Åpenhet for nye mennesker

Hvis det var en samfunnsgruppe som skulle få en utstrakt hånd, hvem ville du valgt?
Eldreomsorgen

Hva ler du av?
Akkurat nå, tantene mine som forsøker å lære seg å stupe

Hva leser du?
Romaner på ferie

Hva ser du på?
Liker en god psykologisk thriller

Hvilke tre ting tar du med deg på en øde øy?
Ønskelig:
Lipsyl, solbriller og snus
Praktisk som jeg heller hadde tatt med:
Kniv, lighter, førstehjelpskit

Hvem hadde spilte hovedrollen i ditt liv?
Margot Robbie, RÅ dame

Du kjører bil; hvilken sang får deg til å synge for full hals?
Alt av Abba og Queen

Hvilken film har gjort mest inntrykk på deg?
Første jeg kommer på, Clouds på Disney. Grinegaranti

*setningen er en fri parafrasering av åpningsmonologen fra filmen Match Point, regi Woddy Allen(2005)

Jeg er fascinert av denne stilen og epoken. Folk kledde seg kanskje finere, pyntet seg oftere. På mange måter virker alt mer høytidelig