DeLorean forklart gjennom 12 tall

KATEGORI: Laastad Classics

Tekst: Karl Eirik Haug
Instagram: @karleirikhaug_carlscars

Pell den fra hverandre bit for bit og bilikonet DMC12 fremstår større enn John Z. DeLorean som skapte den – og mer solid enn filmene Back to the Future, hvor den hadde hovedrollen. Her er 12 nøkkeltall som gjorde bilhistorien gladere.

1One color. Ett fargevalg. Ferdig snakka. Karosseri i rustfritt, pent børstet stål er altfor sensasjonelt til å skjules under lag med lakk, tenkte John Z. DeLorean. I 1981 gjorde mannen bak USAs nye sportsbilmerke samme radikale valg som Henry Ford hadde gjort med T-Forden flere generasjoner tidligere: En enslig nyanse på fargekartet. Ford hadde omfavnet sort, og nå gikk DeLorean for sølv. Det vi si: Natural beauty – ingen lakk. I en test i juli 1981 kalte det anerkjente amerikanske motormagasinet Car & Driver nykommeren DeLorean DMC12 en «silver bullet». Samme tidsskrift nevnte ulemper ved børstet, rustfritt stål – som synlige fingermerker, men stilte samtidig spørsmål om hvorfor folk skal klå på bilen din. Rundt 1980 var sølv allerede synonymt med finere, tyske kjøretøy og John Z. DeLorean lovte glatt: «om 15 år vil vi være en ny BMW». 40 år etter er DMC12 uansett enestående i bilverdenen.

 

2
To konseptbiler med sprengkraft. John Z. DeLorean besøkte bilutstillingen i Torino i 1974 og falt for to ulike studier, signert mesternes mesterdesigner, Giorgio Giugiaro. Den første var en fri oppgave kalt Maserati Medici. Fronten med de doble lysene og karosseriets vannrette, uavbrutte linjeføring imponerte amerikaneren. Den andre kaltes Pony, og var et ekstremt konsept som varslet designretningen til den nye, sør-koreanske bilprodusenten Hyundai. Instrumentpanelets futuristiske  form er blant elementene som ble tatt videre over Atlanteren. John Z. DeLorean fant mer moro i Italia: Den som tar bryet med å kaste et blikk på den lekre bakenden til Lancia Monte-Carlo vil også se likhetstrekk. Og roter du lenge nok i arkivene vil du finne en konseptbil fra tiden da John Z. DeLorean var ansatt høyt oppe i General motor-hierarkiet: Prototypen XP-882 har samme layout som DeLorean DMC12 med midplassert motorløsing og lav, horisontal linjeføring og bakvinduet med plastriller – i såkalt «laksetrapp»-stil.

 

324 karat gull. En spesialserie på kun tre eksemplarer ble utført med en tynn overflatebehandling i ekte gull. Påfunnet var et samarbeid mellom DeLorean og kredittkortselskapet American Express, som lot den figurere i sin årvisse julekatalog. Prisen var mer enn tre ganger så høy som standard DMC12 med naken overflate i børstet stål. Alle tre ble revet bort før julaften, men enkelte mente at det å gjøre en grå bil til gull, ikke gjorde den bedre.

 

12Tallet 12 i modellnavnet DMC12 skulle symbolisere den hyggelige utropsprisen John Z. DeLorean antydet forut for lanseringen: 12.000 dollar. Den endelige prislappen mer enn doblet seg, til 25.000. Måkevingedørene er langt fra eneste faktor som gjorde bilen kostbar å bygge: Karosseri i rustfritt stål er festet til stålramme beskyttet med plastmateriale – og bilen er i følge Motor Trends skribent «så stappfull av ekstrautstyr en luksusbil kan være i 1981».

 

2525 års levetid. Rundt 1980 var den forventede levetiden for biler maks 10 år. John. Z. DeLorean lovte et 25 år langt liv for DMC12. Argumentene var mange. Rustfritt stål krever verken vask eller voksing. Mr. DeLorean var bråtidlig ute med å snakke om bærekraft. I følge sjefen sjøl skulle sportsbilen bli USAs første «ethical vehicle – et etisk forsvarlig produkt. Den skulle være sikker i trafikken og det rustfrie karosseriet skulle være en motvekt til en utbredt bruk-og kast-kultur. John Z. DeLorean lovet også «ingen spraying eller lakkeringsovner, slik at arbeiderne ved fabrikken ikke får lungekreft om 20 år». Beviset for at påstanden om 25 års levetid er bærekraftig, er det faktum at rundt 6500 av de 9200 produserte bilene fortsatt er på veien.

 

41Hver sidedør veier 41 kilo. Brosjyren fra 1981 lover kun 35 centimeter klaring når du åpner de visuelt frekke måkevingedørene. Løsningen er pen og praktisk i alt fra skammelig trange p-hus til parkering ved strender som Long Beach i California. «They simply add sex appeal», mente DeLorean selv. Hengslingen i takets midtre gjør inn- og utstigning av den svært lave bilen, med bare 1,1 meters høyde (samtidig Porsche 911 rager 1,3 meter), mindre plundrete. De små lukene  i sidevinduene åpnes automatisk via hendler plassert i midtkonsollen. Og ja, kjøring i lav hastighet med åpne dører er mulig (men neppe lovlig) på offentlig vei. DMC 12 er i en eksklusiv klubb som bilhistoriens tredje produksjonsbil med måkevingedører. De to foregående var tyske Mercedes 300 SL og amerikanske Bricklin SV-1. Den langt mer ressurssterke Mercedes-fabrikken ga seg etter 1400 håndbygde eksemplarer med måkevingedører, mens DeLorean maktet å ferdigstille seks ganger så mange.

 

56Året 1981 var det 56 år siden et nytt, amerikansk bilmerke hadde etablert seg, og lykkes. 1925 er nemlig Chryslers fødeår. Siden har mange lykkejegere forsøkt å utfordre de store produsentene. Men både konstellasjonen Kaiser-Frazer, den uredde 1948-nyheten Tucker Torpodo, og sportsbilprodusenten Bricklin ligger begravd på bilhistoriens kirkegård. Og DeLorean? På sett og vis lever bilmerket videre gjennom DeLorean Motor Company, som restaurerer og selger brukte Delorean.

 

130130 hester virker i farten snaut for en sportsbil som vil yppe seg med Porsche 911, Chevrolet Corvette og Japan-racere som Mazda RX-7 og Datsun 280Z. Men DMC12 ble lansert da amerikansk myndigheter stilte strenge krav til utslipp. V6-motoren på 2,9 liter var som kjent et samarbeid mellom Renault, Peugeot og Volvo, men få kjenner til de tekniske tilpasningene: Den engelske Lotus-fabrikkens trollmann Colin Chapman var blant dem som var involvert i en oppgradering av maskinen. Bilens fysikk trekker også i riktig retning: Etter dagens standard gir den moderate egenvekten på 1250 kilo et teoretisk gunstig forhold mellom vekt og skyv. Vektfordelingen mellom for- og bakaksel på 35/65 bidrar, ifølge produsenten, til en balansert kjøreopplevelse og en lett styring uten behov for servo. Motor Trend skrev: “it can take a smaller engine and get 32 miles per gallon on the highway and 28 in the city and still be what car buffs call Porsche‐fast. It can accelerate from 0 to 60 m.p.h. in less than eight seconds”.

 

235Dekkdimensjonen 235/60HR-15 pryder bakhjulene, mens et sett med 195/60HR-14 skor forhjulene. Det amerikanske bilbladet Road & track skrev i 1981: «The wide tires put a lot of rubber on the road». Dekkleverandøren Goodyear brukte stolt DMC12 i egen markedsføring. Den merkbare størrelsesforskjellen på for- og bakhjul er et nikk til kjøretøy i dragracing-sporten, som lenge har vært populær i USA så vel som i Norge.

 

1988Bredden på 1988 millimeter er omtrent identisk med største, og bredeste Tesla – nemlig Model, på 2 meter blank. DMC12s bagasjekapasitet på hele 396 liter overgår de aller fleste sportsbiler med god margin. Egenvekten til DMC12 er knappe 1250 kilo, noen hundre kilo og noen valker mindre enn for eksempel Chevrolet Corvette. Når prisen på $25,000 var 8000 mer enn Chevrolet Corvette, var forskjellen kanskje verd det.

 

9.200På forbausende kort tid rakk DeLorean-fabrikken i Irland å bygge mer enn 9.200 biler, hvorav rundt 6000 ble solgt til kunder. 6500 skal fortsatt være på veien – fremdeles uten rust. Det amerikanske, motorsport-orienterte magasinet Road & Track utropte DMC12 til «a cult car» allerede i sin aller første test i desember-utgaven i 1981. Journalisten skrøt uhemmet av den som «et perfekt valg for individualister, og at sportsbilentusiaster også burde omfavne den»: « DeLorean is a handsomely styled, comfortable and fun to drive automobile».

 

650.000John Z. DeLorean mottok en lederlønn på $650,000 i året fra arbeidsgiveren General Motors (gang med omtrent 15). Dette var mot midten av 1970-tallet, da han var selskapets yngste leder noensinne, og ble nevnt som mulig toppsjef for hele konsernet. DeLorean forlot sikker inntekt i bytte mot etablering av det som skulle bli et av bilindustriens mest gåtefulle ikoner.

 

Kilder: The New York Times
Forbes Magazine
Wheels magazine
Car and Driver
Road & Track

DeLorean forlot sikker inntekt i bytte mot etablering av det som skulle bli et av bilindustriens mest gåtefulle ikoner.