Hvor hadde Haugesund vært uten Filmfestivalen og hvor hadde Gunnar Johan Løvvik vært uten kulturen? Nesten umulig å svare på, men det er lov å antyde at de neppe hadde vært på samme plass.
HAUGESUND: Sommeren og høsten ble rett og slett hakket mer hektisk enn forventet for Gunnar Johan Løvvik. Pensjonert fra både stillingen som festivalsjef og kultursjef kan han nå se tilbake på 40 år og utallige scener fra et kulturliv. Å skrive bok tar tid, er gøy og ikke minst krevende. Men nå ligger den altså der: Fra Hollywood til Haugesund. Rykende fersk fra trykkeriet, på vei til bokhandlere over det ganske land. Proppfull av illustrasjoner av Steinar Iversen. Designet etter alle kunstens regler av Gunnar Johan Løvviks grafisk design-våpendrager gjennom en årrekke – Andreas Mokleiv i Iversen Skogen Reklamebyrå, og gitt ut på Damocles Forlag.
Historien om Gunnar Johan Løvviks karriere og fartstid i filmen og kulturens tjeneste inneholder selvsagt turer til Cannes, møter med franske filmdivaer og den usedvanlige Roger Moore, foreviget da han stiger ut av en strøken tidsmessig grønn metallic Volvo i fullstendig 80-tallsharmoni. James Bond-stjerner er selvsagt stas, men det er langt i fra det viktigste. Løvviks liv preges av pågangsmot, optimisme og som alle andre – livets tilfeldigheter.
På lørdag lanseres boka på Scandic Maritim med bokbad utført av journalist Karen Hesseberg, som en del av Kulturnatts omfattende program. Datter og skuespiller Linn Løvvik står for det musikalske.
FRA FRANKRIKE: Løvvik styrer nå inn i en behagelig pensjonisttilværelse. Løvvikene stammer fra Skånevik, men Gunnar Johan er haugesunder, gift og har tre voksne barn. Sommerbolig i Frejus i Frankrike og hytter ved både fjord og fjell her hjemme. De harde fakta er ikke så filmatiske.
Men det var altså slikt det begynte.
Gunnar Johan Løvvik går med lange skritt fra sin kullsvarte Volvo og har en personlighet som viser igjen i et rom. En historieforteller, en filmens mann, en mann som ler – og synger, ihvertfall ved passende anledninger eller når situasjonen krever det. Og nå legger han det venstre benet over det høyre når han lener seg tilbake i stolen. Dessuten er han solbrun etter et lengre opphold i Frejus i Frankrike. Fra både sin lille franske balkong, fra kafébordet og terrassen satt han med smal albueføring og lange pekefingre og hamret ned den ene anekdoten etter den andre på sin sølvgrå Apple Macintosh. Den som forventer seg den komplette historien om filmfestivalens liv og leven og store avsløringer om skjeletter i skapet blir nok skuffet. Den som forventer seg anekdoter, observasjoner, menneskemøter, og en seig og givende kamp for byen han elsker – Haugesund, ja den som forventer dette blir henrykt.
-Hvorfor fikk du lyst å skrive bok?
-Mange av historiene i boken er jo historier jeg har fortalt i både foredrag og ulike tilstelninger. Jeg har ofte blitt oppfordret til å skrive dem ned, men så har jeg bare utsatt det eller tenkt at det ikke var godt nok. Men når jeg først satte meg ned så dukket det opp både gode minner og historier, jeg håper det er en bok som folk koser seg med – og som gjør at folk smiler, sier Gunnar Johan Løvvik.
-Nå høres du svært ydmyk ut?
-Ja, jeg er det og jeg er svært takknemlig for alle bidragsyterne til boka, sier Løvvik og trekker pusten og nevner: Kolbein Falkeid, Liv Ullmann, Morten Krogvold, Morten Hammerborg, Jan Erik Holst, Vigdis Lian, Per Haddal, Erling J. Pettersen, Petter Steen jr., Finn Graff, Roar Hagen, Steffen Kverneland, Jan o., Sigurd Moe Hetland, Tor Brekke og Steinar Iversen.
HISTORIEN OM EN FESTIVAL: Men hvor begynte det, hvordan i all verden ble Gunnar Johan filmen og kulturens mann?
-Jeg husker den første revyen i 1974. Stor suksess, 20 000 besøkende tror jeg det var den gangen, og dette skjer i Festiviteten. Mens vi planlegger denne revyen så blir stillingen som kinosjef utlyst. I utgangspunktet har jeg vært kulturinteressert, men ikke på et voldsomt nivå. I Oslo bodde vi ved siden av Gimle kino og jeg lærte å bli glad i franske filmer der. Først og fremst hadde jeg ikke tenkt meg en karriere innenfor kulturlivet, men arbeidet med revyene var noe som interesserte meg sterkt. Jeg hadde vært leder for kulturutvalget på studentsamfunnet i Oslo. Så jeg hadde middels kulturinteresse for å si det på den måten, sier Gunnar Johan Løvvik og ler.
-Jeg jobbet i et selskap som het Haugaland Data på den tiden. Men jeg syntes kultursjef-jobben hørtes så spennende ut at jeg bare slengte på en søknad. Til min forskrekkelse så fikk jeg den. Det var en debatt i avisene om hva en økonom hadde å gjøre i kulturen.
Laastad & Co har i en årrekke vært Filmfestivalens faste transportleverandør. I skytteltrafikk mellom Helganes, Høyevarde, hoteller og Haugesund har filmstjerner og personligheter blitt kjørt i glitrende og nypolerte volvoer – fra herregårdsvogner til SUVer. Trygt, stilfullt og presist.
Året før Gunnar Johan Løvvik ble kinosjef ble den norske filmfestivalen etablert i Drøbak. Noe senere fikk de en idé om å ambulere en filmfestival i Norge, og hensikten var at denne filmfestivalen skulle komme på besøk i mange norske byer, for å spre kunnskap og interesse for film på kino i Norge.
-Allerede før jeg var begynt var planene for Edda kino kommet veldig langt, men jeg ble umiddelbart medlem av byggekomiteen, slik at jeg fikk anledning til å bidra i planene. Jeg begynte første Februar i 1974 og så ble Edda kino åpnet i 1977. De første årene ble jeg veldig uenig med Byggekomiteen da de hadde planlagt et veldig flott kinobygg, men med bare én kinosal. Jeg meldte raskt at vi måtte bygge flere kinosaler, slik som i moderne kinoanlegg.
DEN ANDRES BRØD: Glem provinsiell tankegang, jantelov og småbysliv. Gunnar Johan Løvvik våget å tenke stort, utenfor Haugaland-halvøyas rekkevidde.
– På dette tidspunktet visste jeg at vi skulle få oss et nytt kinobygg og jeg visste at det var en flyplass på gang i Haugesund. Vi manglet hotellsenger, men også der var det muligheter. Jeg så at potensialet var stort, sier bokaktuelle Løvvik.
Legg merke at Gunnar Johan omtaler regionen med hoteller og flyplass og kinobygg som ”vi”. Haugesunds-ambassadører tenker på helheten.
– Jeg ble så inspirert av oppholdet i Kristiansand at jeg reiste sporenstreks hjem og begynte å markedsføre ideen om at Haugesund skulle slenge seg på denne filmfestivalen, så vi sendte en søknad og fikk da tildelt festivalen i 1978 året etter at Edda kino var innviet, forteller han ivrig.
-Og hvordan gikk det?
-Vi fikk strålende kritikk og det var en stor suksess. Det var fryktelig moro og ikke minst stas at vi kunne vise det flotte kinobygget. Akkurat da var Edda Kino det fineste kinobygget i hele landet. Det var ikke bygget så mange kinoer på den tiden og jeg tror også at det har blitt en stor inspirasjon for andre byer.
Og akkurat her, når Filmfestivalen står og vipper, utgjør tilfeldighetene den såkalte tungen på vektskålen.
-Så skjer altså det forferdelige.
Skien opplever en brann som skader sentrale bygninger for filmfestivalen, bare noen måneder før den skal starte. Jeg får en telefon om Haugesund klarer å arrangere festivalen en gang til, siden Skien måtte trekke seg.
-Hva svarte du da?
– Da spurte jeg verken politikere eller noen som helst, og sa selvfølgelig ”JA!”
– Ja, selvfølgelig klarer vi det. Det var vår lykke og Skiens ulykke, fordi da fikk vi festivalen for andre gang på kort tid og da gjorde vi det enda bedre. Etterpå satt vi i gang en svær prosess hvor vi begynte å dokumentere både vekst i interesse og program. Slagordet mitt var: «Haugesund – Norges svar på Cannes», forteller Løvvik som henviser til Morten Hammerborgs glitrende bok om Haugesund.
Det er på dette tidspunktet i det klassiske avisportrettet vi når vendepunktet og at journalisten skriver ”Og resten er historie”.
SUKSESS: Etterhvert kom både direktesendinger på NRK, i beste sendetid, til over 1,6 millioner seere og Amanda-prisen har etablert seg som norsk films viktigste pris.
-Hvordan jobbet du med filmfestivalen som merkevare for Haugesund?
-Jeg har vært veldig bevisst på det. Filmfestivalen er jo hele landets festival og har naturligvis gitt Haugesund enorm eksponering. I den perioden vi bygde opp denne festivalen så hadde jeg det utrolig bra som kultursjef og festivalsjef. Som kultursjef så var lokalkulturliv min oppdragsgiver, som festivalsjef var det et nasjonalt filmliv. Når jeg skiftet hatt var min hovedoppgave å tenke minst mulig på Haugesund og mest mulig på filmfestivalen, filmbransjen og kinobransjen. Det var selvsagt arbeidskrevende og noen kritiserte det også at det var for mye å være både kultursjef og festivalsjef, siden det ene kunne gå fort over den andre og omvendt, men jeg tror den kombinasjonen var veldig god fordi det gav meg to veldig viktige plattformer, men det krevde at jeg gikk ut den ene døren og inn den andre, forklarer Løvvik.
BOKBAD, TAKK: De kulturpolitiske dørene er ikke så viktige nå lenger. Men Gunnar Johan holder fortsatt kruttet tørt og er selvsagt fortsatt engasjert i kulturlivet – og selvsagt filmfestivalens liv og leven. Han kjører fortsatt sin Volvo og ser frem til boklanseringen – både i Haugesund under kulturnatt og i Oslo, den 6. desember.
-Jeg gleder meg. Det blir spennende å høre hva folk mener om boka, sier Gunnar Johan Løvvik.