Bitende vinterkulde, høye bølger, boksmat og den helt-på-det-jevne seilbåten, Tessie. Man skulle gjerne tro at Erik Aanderaas seilerinteresse var for spesielt interesserte. Det trodde han selv også, helt til han begynte å dele video av seg selv på tur. I dag er filmen hvor Erik krysser Nordsjøen i vinterstorm sett over 600.000 ganger.
Hvorfor denne fascinasjonen for seiling i «uegnet» vær?
– Det meste som finnes på YouTube om seiling er filmet i Karibien med sval bris og med paraplydrink i hånden. Jeg blir trigget av alt annet ved seiling. Følelsen av isolasjon, overlevelse, være på vei et sted, peke baugen i en retning og bare dra dit, kun avhengig av kraft fra vinden, sier 37-åringen fra Haugesund.
Det er 26. januar 2017. Snøen har lagt seg som et teppe over Haugesund og meteorologene har bedt folket klargjøre seg for ordentlig vinterstorm. Den jevne haugesunder fyller ekstra i handleposen denne helgen, for å slippe å måtte utfordre værgudene mer enn strengt tatt nødvendig. Det er grytidlig morgen, havet er flatt. Stille før stormen.
Erik Aanderaa står i seilbåten sin, Tessie, ved Smedasundet. En over 40 år gammel Contessa 35, bygget for skikkelig juling. Der forbipasserende vil anta at han sjekker om hun ligger trygt til kai, vil den observante se at han bærer mat og utstyr fra Volvoen og om bord i båten. Erik og Tessie skal på Vikingfestival. Til Shetland.
– Det går jo egentlig ikke an å seile om vinteren, men jeg tenkte at «jo, dette må vel gå». Folk mente det var helt idiotisk, og da må jeg hvert fall prøve. Og det gikk så bra! Jeg brukte 32 timer uten å sove. Du er så på, og du vet at du må være det for å komme videre. Det er stress på en positiv måte, men det er vilt og veldig krevende.
39.000 faste følgere
For tre år siden begynte Erik å filme og dele havseilasene sine. Stadig opplevde han slående vakre steder som han aldri fikk delt med noen. Drømmen om å formidle egne opplevelser ble etter hvert til en egen YouTube-kanal som han har kalt No bullshit, just sailing. Her har Erik 39.000 faste følgere og 615.000 visninger på den mest populære videoen, nettopp stormseilaset fra Haugesund til Shetland.
– Helt siden jeg var guttunge har jeg vært glad i å skrive og fortelle historier. Når det gjelder seilingen har jeg kjent på trangen til å dele i mange år før jeg begynte, men det var både kostbart med fotoutstyr og ingen enkle måter å dele på den gang. I dag er situasjonen en helt annen, sier Erik.
Hvordan har du opplevd å ta publikum med «ombord» på turene dine?
– Jeg er jo egentlig litt sjenert, så i starten syntes jeg det var flaut å dele. «Hva holder jeg på med nå?» Men så syntes jeg det var gøy å lage, og jeg hadde ikke sett noe tilsvarende før. Første gang jeg delte noe trykket jeg på publiser og krøyp sammen i fosterstilling etterpå. Men så kom det ekstremt mange positive tilbakemeldinger, og folk ville ha mer. Så da var jeg i gang.
– 70 prosent av alle visningene på filmene mine kommer fra USA. Derfor snakker jeg også engelsk slik at jeg når flest mulig. Jeg bestemte meg fra starten at jeg måtte gå «all inn» eller drite i det.
Hvordan vil du beskrive kanalen og det du formidler?
– Eventyrlyst og viljestyrke. Forhåpentligvis kan noen finne inspirasjon til å strekke grensene sine, og se at det umulige kanskje ikke er så umulig likevel. Jeg får tilbakemeldinger at folk har kjøpt seg båter og dratt ut på turer de aldri hadde trodd de skulle klare. Det er sprøtt å tenke på at man kan påvirke på den måten, og det gir motivasjon til å fortsette.
Hvem og hva inspirerer deg?
– Jeg har vært veldig fascinert av Volvo Ocean Race, galskapsregattaer der man ikke tar hensyn til noen ting. Og det å strekke seg langt utover sin egen komfortsone. Slik for eksempel Roald Amundsen. Jeg kan overhodet ikke sammenlignes med ham, men når jeg leser om ham så kjenner igjen den samme lysten til å nå et mål. Samme hva som kommer, så må man bare frem.
Startet som 11-åring
Da Erik var barn og foreldrene skilte lag, kjøpte pappa campingvogn i Hervik. Erik og de to søsknene tilbrakte mye tid i helgene her, og en rastløs 11-åring trengte noe mer spenning.- Pappa kom derfor med en seiljolle og en påhengsmotor han hadde kjøpt utenom. Motoren passet ikke på båten, og det var jo motorbåt jeg ville ha. Jeg drev rundt i to knop og var ikke veldig imponert.
– Pappa lærte meg opp i fem små minutter og så var det ut for å prøve selv. Jeg husker fortsatt da vinden tok tak. Jeg fikk plutselig fart, men skjønte ikke helt hvordan. Jeg ante ikke hvordan jeg skulle komme meg tilbake, men klarte å styre meg rundt noen holmer, lenger og lenger fra land. Det var nok akkurat i det øyeblikket eventyrlysten tentes, trangen til å dra videre ut. Og så ble jeg hentet inn igjen av pappa i gummibåt.
Siden denne dagen har det handlet om seiling. Da kompisene kjøpte moped, kjøpte Erik seilbåt. Og da han var 22 år gammel kom han over sin store kjærlighet «Tessie».
– Jeg trengte en større og bedre båt, og fant en forlatt Contessa 35 på Finn.no som ingen ville ha. Til og med han som solgte meg den forsøkte å heller selge meg noe annet, men jeg visste fra første stund at dette var båten jeg skulle ha.
Erik og Tessie har vært på mange havseilas gjennom sitt 15 år lange forhold. Den lengste turen gikk til Malaga i 2006 og 2007.
– Jeg hadde med meg en tidligere kjæreste og planen var å seile til Shetland, så rundt England og så tilbake til Haugesund. Da vi kom til Sør-England våknet eventyrlysten i meg og jeg overtalte henne til å bli med på å krysse Biscayabukta over til La Coruña. Og omtrent midt i Biscayabukta røyk samboerskapet og forholdet.
– Jeg forstod det da og jeg forstår det nå. Men det var såpass viktig for meg. Det var en guttedrøm. Det er ingenting som stopper meg når jeg har bestemt meg for noe.
Hvordan klarer du å kombinere seiling og kjæresteforholdet i dag?
– Jeg har jo lært av mye hun som forsvant i Biscayabukta. Jeg tenkte allerede da at neste gang jeg møter noen, så skal jeg ta bedre vare på dem. Kjæresten må være nummer én. Men jeg har sagt til alle jeg har vært sammen med at dette er noe jeg driver med. Hadde jeg ikke kunnet gjøre det, hadde jeg ikke vært så trivelig å være med, tror jeg.
Har du hatt andre harde lærdommer på tur?
– Jeg har lært meg å kle meg. Jeg hadde en cowboy-episode der jeg dro ut i skikkelig drittvær. Stiv kuling og minus to grader midt i januar i bare bomullshansker og lue, som selvfølgelig ble dassvått. Jeg kom inn i Karmsundet og frøys så sinnsykt at nevene sluttet å fungere, og jeg klarte ikke styre båten. Jeg tror kanskje jeg mistet bevisstheten litt og gikk inn i hypotermisk tilstand, jeg gikk i alle fall bare fra roret ned i båten og satte meg for å få varmen. Da jeg kom meg opp igjen var båten i full fart på vei mot land og ble slått oppover fjæresteinene.
– Det gikk heldigvis bra med meg, men det satt fortsatt litt langt inne å varsle om hjelp. Jeg kjenner jo alle de lokale båtene her og visste at dette ville spre seg fort. Men båten var såpass ødelagt og roret brukket, så hjelp måtte jeg ha. Jeg har seilt til Malaga, liksom, men den største ulykken skjedde på Karmøy.
– I det må jeg jo også legge til at jeg har lært mye om sikkerhet siden den gang. I dag jobber jeg som instruktør i ResQ og holder sikkerhetskurs for personell på offshoreinstallasjoner og skip. Jeg har valgt en svært driftssikker bil, selvfølgelig en Volvo, privat, og jeg tar helt andre forholdsregler både før og under turene mine i dag. Sikkerhet er blitt en ryggmargsrefleks.
Tøft å være mamma til Erik
Erik er veldig bevisst på at seilerinteressen hans har skapt bekymring og hodebry for mennesker nær han. Særlig for mamma Edith Odden har det å bekymre seg for Erik tatt stor del i hverdagen. Samtidig er hun glad og stolt over at sønnen følger drømmene sine.
– Jeg har vært bekymret siden han var 11 år og fikk sin første seilbåt. Han ble litt viking etter det, gikk sine egne veier, søkte albuerom og gjorde det andre ikke gjorde.
Har du prøvd å få han fra det?
– Ja, det har jeg. I en periode forsøkte jeg å påvirke han til å bli litt mer A4, men jeg oppdaget raskt at det var nytteløst. Så da tenkte jeg «If you can’t beat them, join them». Jeg kom til at jeg heller skal hjelpe med det jeg kan. Vi har blant annet snakket mye om sikkerhet, og jeg har sponset og hjulpet når det har vært behov. Det skal ikke stå på meg om det har med sikkerhet å gjøre, sier Edith.
Hvordan takler du det når han er ute på tur?
– Ingen er tjent med at jeg lar meg overmanne av bekymring, så jeg har lært meg noen grep for å takle det. Særlig da han dro til Shetland i vinter ble jeg veldig urolig, og jeg sa til ham at jeg kommer til å ringe til kystradioen å etterlyse ham med en gang. Han vrei seg litt, men jeg gav klar beskjed at det må han tåle. Jeg må tale han, da må han tåle meg. Jeg har ringt dem mange ganger, og de er alltid hjertelige og behjelpelige. Den ene gangen i januar ringte jeg klokken 12 på kvelden. Etter en stund ringte de tilbake og kunne melde at «all is good». Da visste jeg at det var Erik som hadde sagt det og kunne roe meg, forteller Edith.
Tror du han kommer til å fortsette å utfordre grensene?
– Jeg har spurt han rett ut om dette, og han svarer at han har gjort alt han hadde bestemt seg for. Han må jo få leve livet sitt og gjøre som han vil, men jeg tenker at nå må han vel roe seg litt, sier Edith.
Selv kjenner Erik dragningen mot å dra ut igjen allerede dagen etter at han er fortøyd hjemme.
– Det er en vanvittig dragning, og er vel en slags avhengighet. Det er bare rett og slett noe som mangler hvis det går for lang tid.
Eriks siste video, som viser påskens seiltur fra Shetland til Færøyene, publiseres fredag 24. mai.
Instagram: @erikaanderaa
YouTube: ErikAandera
