Lokal mat og drikke. Betong. Skuddsikre glass. Voksenbrus fra lokale mikrobryggerier. Fremhevet som ett av landets viktigste byggverk. Energihotellet på Nesflaten i Suldal er mildt sagt kontrastens Hotell.
– Arbeid innen finans hadde vel vært det mest logiske for meg, men vi hadde lyst å bygge noe særegent fra bunnen av, forteller Olav Lindseth. 31-åringen fra Oslo er utdannet samfunnsøkonom og drifter Energihotellet i Suldal sammen med sin kone.
Hotellet er en del av kraftanlegget på Nesflaten, som består av boligbygninger, brannstasjon, garasjer, verksteder, administrasjons- og kontrollbygg, og er en del av Røldal-Suldal vannkraftanlegg.
Anlegget ble bygget mellom 1963 og 1968 etter tegninger av arkitekt Geir Grung (1926-1989), og ble innviet 8. februar 1968. Bergenserens arkitektur representerte en kraftfull, ekspressiv modernisme, preget av brutalismens kjennetegn. Byggverkene er reist i blant annet røff, ubehandlet betong. Ikke akkurat hva man forventer å finne av reisverk i et landskap som med sin stor- slagenhet kunne vært hentet fra ett av Hans Gudes nasjonalromantiske malerier.
Lindseths kone har familie i både Sand og Suldal, noe som har gjort at paret lenge har hatt god kjennskap til selve anlegget. De kunne knapt funnet noe mer særegent å bygge videre på. Hydroanlegget på Nesflaten er nemlig i flere ulike kåringer i nasjonal media utpekt som ett av etterkrigstidens ti viktigste byggverk i Norge. Delen av Energihotellet som har vært i bruk siden åpningen i 2008, holder til i det som opprinnelig var funksjonærbrakkene på anlegget.
– Selve driftsentralen er den mest karakteristiske bygningen med sin utforming nærmest som en UFO. Den har skuddsikre vinduer og det originale datautstyret fra 60-tallet, og er som hentet fra en eller annen James Bond-film. Man rekrutterte mange mennesker med kompetanse innenfor flere ulike spesialfelt fra hele landet. Deres boliger ble bygget side om side etter anleggets rangstige. Sjefenes boliger lå nærmest stasjonen, mens de som hadde lavest rang holdt til nederst i gata. De kvadratiske husene har flate tak og kan minne om en dansk forstad. Som anlegget ellers – lite typiske for fjord-Norge.
På sensommeren i år stod det nye hovedbygget til Energihotellet ferdig. Hotellsjef Lindseth forteller at det var noe skummelt tilknyttet prosessen ved det å reise et helt nytt bygg blant alle de allerede eksisterende. Samtidig er det Grungs datter, Tai Grung, og hennes kollega i Oslo-baserte Lie Øyen arkitekter, Tanja Lie, som har sluttført nybygget, etter skisser som hennes far tegnet på 80-tallet.
– Det måtte bli et helt nytt byggverk. Vi kunne aldri rikket ved de gamle. Tai og Tanja har vært veldig entusiastiske, og på oss virker det som om sluttføringen av Energihotellet virkelig har vært et hjertebarn for dem. Arkitekturen på de nå over 50 år gamle bygningene her er velkjent, så det har vært en utfordring å videreføre den. Nå går det mot slutten, og nybygget sklir rett inn blant de gamle. Vi er veldig fornøyde.
Det er ikke bare nybygget i seg selv som er en videreføring av arkitekt Grungs tanker, tegninger og visjoner. Som mange av de andre bygningene på anlegget har Energihotellet designinventar fra 50- og 60-tallet. Du kan nyte freden i stoler fra industri- og møbeldesigner Svein Ivar Dysthe sin «1001»-kolleksjon, samt en annen av hans firbente stilikoner og samleobjekter – «Popcorn» fra 1968. Også Øyvind Iversens stolklassiker «City» fra 1954 venter deg. Og for virkelig å holde på Grung og hans finesser er Energihotellet opplyst med arkitektens designlamper, som også har forsynt Hydro-anleggets andre bygninger med lys siden de stod ferdige. Hotellet har også en unik peis med en stålplate dekket med ekte bladgull. Gullpeisen fra 60-tallet er også det eneste «eksterne» kunstverket på hotellet.
– Hovedfokus for oss er mat, kraft og kultur, med stor vekt på arkitektur og design. De fleste av våre stilrene rom har utsikt mot Suldalsvatnet. Tanken er at når du står inne på rommet ditt så skal vinduskarmene fungere som billedrammer, og den fantastiske naturen utenfor være bildets motiv.
Lindseth og co. vektlegger å presentere lokal mat og drikke. Hotellet serverer kun øl fra lokale og regionale mikrobryggerier. På en av deres guidede turer kan du også besøke «tørkeloftet» som ligger 25 minutters gange fra hotellet og 640 m.o.h. Det er her Suldals- skinka langtidsmodnes i halvannet år, uten noen form for elektriske hjelpemidler. Skinka er også selvfølgelig å finne på hotellets matmeny.
– Siden åpningen i 2008 har Innovasjon Norge, Suldal kommune og det lokale kraftfondet vært til uvurderlig hjelp for oss. Uten dem, deres innsats og velvillighet hadde vi ikke klart dette, berømmer Lindseth.
Energihotellet har 58 sengeplasser og driftes hele året, med høysesong fra mai til september.
– Vi ligger fint lokalisert mellom turistmålene Preikestolen og Trolltunga. Vi får enormt med forespørsler, både fra privatpersoner og fra bedriftsmarkedet. Det er en helt spesiell atmosfære her. Det finnes ingen distraksjoner. Vi er et lite hotell og er en perfekt plass for teambuilding. Du vil ikke finne noen nattklubb her, og vi er heller ikke verdensmestere på vin. Vi som arbeider her er et uformelt vertskap med en uhøytidelig tilnærming til våre gjester og deres behov.
Tekst av Bly Teksthus
