Foto: Haakon Nordvik
Idé og regi: Elina Eliassen
Klær: Antrekk lånt fra Pie
Bil: MG Marvel R Elektrisk
18 år gamle Tine Pedersen har allerede mange oppnåelser som EM bronse, flere NM-gull, nordisk gull, norske- og nordiske rekorder og VM deltakelse i vektløfting. For hun er sporten en selvfølge;
– Sporten er en del av meg, og jeg føler en tilhørighet jeg ikke føler noen andre steder. Gjennom vanskelige tider er det gleden jeg finner i idretten som bærer meg, forteller Tine da vi møter henne en ellers så vanlig januar-dag i Haugesund.
Det er liten tvil om at vektløfting er noe Tine virkelig brenner for.
– Jeg driver med vektløfting fordi jeg elsker idretten. Du «fighter» mot deg selv og skyver egne barrierer. I øyeblikk du går mot stangen før et viktig løft, er bare noe helt eget. Du går mot stangen, med så mange følelser og tanker som svirrer rundt i hodet, og flyter gjennom kroppen som et stormfullt hav. Du føler deg både full i redsel og angst, men også glede og spenning. Det er deg, og bare deg alt står på. Du må tro på deg selv, på dine ferdigheter og du må satse på deg selv. Det er disse magiske øyeblikkene jeg jobber for. Hver. Eneste. Dag.
Tar bevisste valg
Tine er målrettet og vet hva hun må gjøre for å nå sine mål. For å kunne prestere slik hun vil, må hun være bevisst på sine valg i hverdagen. Hu overlater lite til tilfeldighetene.
– Jeg satser vektløfting med hele meg, for alle pengene. Alle tanker jeg tenker, og avgjørelser jeg gjør i hverdagen min involverer vektløfting: «Når skal jeg legge meg for å få best mulig restitusjon? Når kan jeg gå til fysioterapeut og hvor mye koster det? Hva bør jeg spise nå for å få i meg nok og riktig næring? Hva skal jeg pakke med meg i matpakke for å sørge for at jeg får i meg riktig næring? Når bør jeg planlegge å henge med vennene mine slik at det ikke krasjer med trening og søvn?».
Jeg planlegger og legger livet mitt opp etter vektløftingen, fordi det er ikke bare å trene smart, man må leve smart, det er en livsstil. Jeg velger også å stå over alkohol, festing og russetid fordi det ødelegger for idretten, det tar mye tid og mye penger. Alt handler om prioriteringer.
«Kroppen er ikke udødelig»
Når en trener og konkurrerer på det nivået Tine gjør, kan det naturligvis tære på kroppen. I fjor gikk hun gjennom en ryggskade, og var ute av trening i 12 uker. Da måtte hun legge om på hverdagen som ellers besto av mye trening, og tenke på nytt.
– Jeg lærte masse både om kroppen min, om skadeforebyggende, om belastning i vektløfting, hvor viktig det tekniske perspektivet er og ikke minst om takknemlighet. Jeg har lært meg å lytte til kroppen, trene rett og viktigst av alt: viktigheten av å løfte rett teknisk på HVERT eneste løft!
– Kroppen er ikke udødelig, man må ta vare på den. Når man går gjennom en skade eller gjør en såkalt «feil», velger jeg å se på situasjonen som en mulighet til læring og takknemlighet. Måten jeg lærer best på er å prøve og feile, og jeg blir bare mer allsidig i både kropp og sinn for hver erfaring jeg gjør meg, både på godt og på vondt. Jeg elsker hva jeg gjør, jeg er takknemlig for at jeg har muligheten og ønsker å satse så langt jeg kan nå. Jeg har troen på at jeg kan komme langt.
Tine har mange mål – både når det gjelder sporten, men også som person
– Mine mål er flere, jeg ønsker å komme meg til Junior EM og VM i år, jeg satser mot VM Senior i 2025, hvor VM skal være i Førde, Sogn og Fjordane. Videre er jo OL det store langsiktige målet. Jeg er derfor evig takknemlig for å blant annet ha Laastad & Co i ryggen som sponser, og som har troen på meg. Det gir meg motivasjon og troen på meg selv også – at jeg skal klare å nå målene mine.
Et annet mål og ønske jeg vil oppnå er å være et godt forbilde, spesielt for unge jenter. Ungdomsjenter i samfunnet i dag kjenner mye på kroppspress, og jeg kan selv innrømme at jeg har kjent på det. Når jeg nylig har gått gjennom en ganske heftig skadeperiode, fikk jeg mer perspektiv på at kroppen ikke tåler alt, og at det er mye viktigere å være sterk og sunn enn å hige etter å være tynn.
Sterkere sammen
– Jeg reiser månedlig og drar på samlinger og for å trene med andre utøvere. Selv om sporten isolert sett er individuell, mener jeg likevel at man blir sterkere sammen som et team når man trener med andre utøvere.
Hun har en sterk vilje og stort pågangsmot. Hun gir seg ikke selv om hun møter på utfordringer. Når hun skulle på EM i 2021 fikk hun en tøff telefon på flyplassen om at morfaren var gått bort. Likevel presterte hun over all forventning, og tok bronse, til tross for omstendighetene. Det var hennes trenere som med sine forskjellige væremåter som fikk henne igjennom konkurransen. Han polske med sin litt harde setning om at «life goes on», og han norske med sine varme klemmer, var det som skulle til for at Tine skulle få den kraften hun trengte for å løfte for sin morfar.
Hun har et godt støtteapparat i både landslaget og trenere, som hjelper henne å pushe nye grenser, og få henne til å virkelig tro på at alt er mulig.
– Det er beinhardt med konkurranse på landslaget, men likevel er vi sterkere i lag. Dersom en på laget klarer å nå nye høyder, klarer den å pushe resten av laget til å også nå nye mål.
Selv om Tine lever og ånder for idretten sin, er det mer til henne enn bare trening og vektløfting. Vi har stilt henne noen spørsmål for å finne ut enda bedre hvem Tine egentlig er.
Hva opptar deg mest akkurat nå?
Idrett og skole. I tillegg har jeg investert i en leilighet i Sogn og Fjordane, så da er det en del planlegging og flyttelogistikk som også opptar meg om dagen. Jeg skal nemlig flytte dit så fort jeg er ferdig med vgs, for det er der alle trenerne mine er samt klubben min. Jeg flytter inn i leiligheten sammen med en annen vektløfter, så det gleder jeg meg til.
Når er du mest lykkelig?
I hverdagen når jeg får holde på med idretten, og når jeg når delmål som jeg har satt meg på trening. Jeg setter også veldig stor pris på de små øyeblikkene med familie og venner i hverdagen, for eksempel de gode hverdagslige samtalene med middagsbordet, være med min nærmeste familie som ikke bor under samme tak, kjøre til skolen med tvillingbroren min eller gå å bade med venninner. Jeg anser meg selv som en veldig heldig jente, jeg har en veldig god og trygg familie, flere gode venner og jeg har muligheten til å ikke bare holde på med, men også satse på drømmen min.
Hva er din største frykt?
Jeg husker ikke helt hvor jeg har hørt det, men jeg har hørt et uttrykk som går: «Følg drømmen, ikke strømmen», jeg vil i denne sammenhengen snu det om og si at min største frykt er å følge strømmen og ikke drømmen.
Hva liker du best ved idretten din?
At det er enkelt å bli kjent med andre utøvere i samme miljø. Når jeg er på samlinger og stevner møter jeg idrettsutøvere fra hele verden. Vektløfter-miljøet er ikke så stort, og alle heier på alle, selv om det er konkurrenter. Det liker jeg veldig godt med idretten min.
Hvilken film har gjort mest inntrykk på deg?
Top Gun. I det øyeblikket det viser seg at Penny er læreren på det mest prestisjefylte flygerskolen i landet, og ikke bare en søt jente som Maverick trodde. Og når han kommer inn på flygerskolen og ser hvem som er læreren, og han blir liksom satt på plass. Det er et skikkelig girl-power øyeblikk, og viser at kvinner også kan være tøffe og ha lederstillinger i en mannsdominert bransje.
Hvem beundrer du?
Jeg beundrer mamma for mye, men mest for sin vilje av stål, sitt pågangsmot og sin ydmykhet. Hun har alltid fortalt meg at man skal følge drømmer og ikke være redd for å drømme stort. Samtidig har hun lært meg at man skal være ydmyk på veien, og hun har et ordtak som sier det ganske godt: «De man møter på vei opp, møter man også på vei ned». Det vil alltid komme både opp- og nedturer, og da er det viktig å huske på hvem jeg egentlig er.
Marit Bjørgen og Birgit Skarstein er to av mine største idrettsidoler. Mye på grunn av sine fine og jordnære holdninger. Ellers så syns jeg jo Penny fra Top Gun er litt av en boss lady! Det er kult.
Hvis du ikke hadde holdt på med vektløfting, hva hadde du gjort da?
Da hadde jeg nok holdt på med en annen sport. Kanskje kampsport eller turning. Men jeg er ikke så grasiøs av meg, så kanskje turn ikke hadde vært helt det rette likevel. Hehe.
Hva har du lyst å bli når du blir eldre?
Jeg har en stor interesse for fly og reiseliv. Så flygeleder er noe jeg drømmer om å bli en gang. Men, jeg liker å leve i nuet og synes det er spennende å ikke helt vite. Veien blir til mens man går.
