Hun er stilsikker, slående vakker og tar deg med storm når hun hamrer løs på trommene i Kindred Fever. Nå ser spellemannsnominerte Linn Sofie Hagen Olsen fram mot Norgesturné sammen med makker og sjelevenn Jarle Langåker.
– Pappa skal ha mye av æren for at jeg ble så oppslukt i trommer som jeg ble – selv om jeg mistenker at noe av baktanken med trommesettet egentlig var for å oppfylle sin egen guttedrøm, ler hun.
Sammen med gitarist og vokalist Jarle Langåker, utgjør Linn Sofie Hagen Olsen rockeduoen Kindred Fever, som betyr sjelevenn. Et band som ble til da to rake motsetninger møttes på en musikalsk blind date i februar 2012. Og nettopp den vinterkvelden ble deres første låt, ”Holden Caufield”, til. Alt takket være en pågående og sulten Jarle.
– Han har jo sagt til meg i ettertid at jeg såvidt slo på trommene den kvelden. Men heldigvis var det nok til at han ville fortsette sammen med meg, humrer hun.
Tre album, 30 låter og en Spellemannsnominasjon senere har tospannet høstet lovord og gode anmeldelser fra fjern og nær, spilt og turnert for egen maskin, og varmet opp for kjente band som Kaizers Orchestra, Skambankt og Valentinerne – dog uten Jokke, naturligvis.
Rockejente
Men bak ethvert eventyr ligger det en historie. Den starter på Stangeland med en 13 år gammel jente som gyver løs på det nye trommesettet i kjelleren.
– Jeg husker jeg fikk med instruksjonsbok og CD, det var jo ikke akkurat Youtube-videoer den gang.
Med trommene og rocken fulgte en gryende interesse for «eldre helter» som Ozzy Osbourne, Led Zeppelin, Lenny Kravitz og Red Hot Chilli Peppers.
– Kanskje ikke typiske artister eller band for ei så lita jente?
– For meg har den type musikk alltid vært normal. Jeg har aldri tenkt over at min musikksmak var noe annerledes, selv om det gikk i både Britney Spears og Spise Girls i barneårene hos meg også, svarer hun.
Hun lar seg inspirere av mye, men synes det er vanskelig å forklare hva hun påvirkes av.
– Jeg hører som oftes på beaten og melodien i musikken, liker jeg den spiller det ikke så stor rolle hvilken musikksjanger det er, sier 27-åringen.
Hennes første bandrelasjon var sammen med fem andre jenter på ungdomsskolen. En jentegruppe som skrev egne låter, men som kanskje hadde hatt godt av at noen holdt dem litt i tøylene.
– Jeg tror vi kranglet i hver eneste pause, men så fort vi begynte å spille gikk det over, smiler hun.
De gikk videre i Ungdommens Kulturmønstring flere ganger, men nådde aldri helt til topps.
– Det hadde nok vært moro å hørt på et opptak i dag, men trolig er det like greit å huske det i hodet, spøker hun, og legger til at hun har holdt kontakten med alle fem nærmere femten år senere.
Flygelhornet
Linn Sofie beskriver seg selv som et rastløst barn, og fant derfor tid til både kor og korps gjennom store deler av barne- og ungdomsskolen.
– Masse venner og et utrolig godt musikkmiljø, sier hun om nærmiljøet på Stangeland.
Men selv om hun for lengst har gitt seg i koret, og korpsuniformen er hengt på plass, er det et messinginstrument Linn Sofie ikke klarer å gi helt slipp på; flygelhornet.
Hun trekker på smilebåndet, før hun nikker bekreftende.
– Det er ikke ofte jeg spiller på det, men jeg klarer ikke å legge det helt på hylla. Flygelhorn passer til så mangt, både storbandmusikk, jazz og i rockens verden med Kindred Fever, sier hun med den største selvfølgelighet.
Men til tross for den store musikkinteressen, søkte ikke Linn Sofie seg til Skeisvang og musikklinja da hun skulle velge retning. I stedet ble det medielinja på Åkra – i all hovedsak begrunnet med at det var der det var minst lekser å hente, men også fordi hun likte å ta bilder og være kreativ.
– Da kunne jeg jo drive mer på med mine egne ting etter skoletid, fremfor leksearbeid, sier hun med glimt i øyet.
Etter tre år på Åkra, ventet læretid og nye utfordringer. Linn Sofie sikret seg erfaring fra flere grafiske byråer på Haugalandet, deriblant DHR, Skarpsinn og Deadfish. I fjor ble lykken komplett med fast jobb hos Iversen Skogen.
– Jeg har hatt drømmejobben i ett år nå, og jeg elsker min kreative jobb, spesielt sammen med andre. Dersom jeg kan bygge videre på andres ideer, da er jeg i mitt ess.
Sammen med tekstforfatter Audun Egenberg la hun blant annet siste hånd på verket på den velkjente ”Båndtvang i Vangen”-plakaten som var å se i Vangen i sommer.
Hyllet med øl
Men hun har et annet artig prosjekt som hun også gjerne deler. Kindred Fever har nemlig sin helt egen øl, og designet er det ingen ringere enn Linn Sofie som står bak.
– Jeg er veldig glad i øl, og har selvsagt hatt en drøm om å lage min egen! Plutselig ble drømmen virkelig da folka i Lauvanger Mikrobryggeri ville hylle oss med en øl i vårt navn, sier hun stolt.
Linn Sofie designet øletiketten i kjent Kindred Fever-stil med to sorte ravner på en hvit bakgrunn. Til hennes store overraskelse var Mikrobryggeriet så fornøyd med designet, at de like gjerne ville ha henne til å designe nye etikker til hele øl-utvalget deres.
– En kul jobb, det skal være sagt.
Også gjennom Kindred Fever har hun fått arbeide med det visuelle. For Linn Sofie var det en selvfølge at hun skulle designe coveret til deres første album.
– Innspilling og redigering ble gjort i studioet til Jarle, bildene ble tatt av Anne Marthe Widvey og jeg designet forsiden til albumet. Til syvende og sist var det kun trykket som kostet, så stort billigere kunne vi ikke gjort det!
Albumet «Tabula Rasa» ble sluppet ett år etter deres første møte, og ble en stor suksess. Haugesunds Avis trillet terningskast fem, og 2013 ble starten på en fantastisk reise for Kindred Fever.
Fra Jimmy Legs til Roskilde
Blant annet snappet Urørt-redaksjonen i P3 opp flere låter og spilte dem mye. I tillegg ble de signert av Sony og fikk spillejobber landet over.
– Den aller første spillejobben hadde vi for resten på Jimmy Legs her i Haugesund, et veldig godt minne.
I tiden etter ventet flere gigs i Stavanger, en by med mange trofaste Kindred Fever-fans. En by Linn Sofie og Jarle har trykket ekstra tett til brystet.
Som om ikke det var nok ble det også spilling på Slottsfjellfestivalen i Tønsberg, før bomben virkelig slo ned med full kraft i 2014.
– Helt ut av det blå fikk vi en telefon fra Sony som lurte på om vi kunne spille på Roskilde. For å si det sånn: vi slapp alt vi hadde i hendene, og var klare til å reise med det samme, flirer hun.
Roskilde leverte så det sang, og Kindred Fever leverte dobbelt tilbake.
– Det var helt vilt! Vi svevde på en sky etter den konserten, sier hun.
«This is cool»
Også Boktafestivalen i Tromsø ble en høydare for karmøybuene. Ingen ringere enn legenden, ikonet og artisten Patty Smith ble observert på konserten til Kindred Fever og sa følgende om dem: «This is cool».
Under festivalen fikk Linn Sofie øye på Smith gående langs stranden etter endt konsert.
Et bilde ble sikret, og Linn Sofie lever ennå på kommentaren fra selveste Smith.
– Den sitter som støpt, smiler hun.
Etter mange fantastiske konserter fikk den unge duoen mange øyne og blikk rettet mot seg. Plutselig var de Vestlandets White Stripes – noe de hadde fryktet fra starten av.
Faktisk var de så redd for sammenligningen at de vurderte å ta inn en bassist i bandet helt fra starten av.
– Men vi lot være. Vi trivdes godt med å bare være oss to. Fritt og enkelt.
Bandkollega Jarle støtter henne fullt ut. I tillegg beskriver han Linn Sofie som «one of a kind».
– Nå har vi kjent hverandre i fem-seks år, og vi har til dags dato aldri hatt en opphetet diskusjon. Dersom vi hadde vært tre eller flere hadde det nok ikke vært like enkelt.
Han beskriver makkeren sin som «easygoing» og lett å ha med å gjøre.
– Og det er jo veldig greit for meg siden jeg er en stor egoist, ler han, før han toner det hele ned, og legger til:
– Når hun entrer et rom tar hun med seg så mye varme at man ikke kan unngå å bli glad i henne. Hun er fantastisk!
– Vi lurte dem!
Men selv om de har gitt ut tre plater, sliter Jarle fortsatt med å kalle seg artist. En betegnelse Linn Sofie heller ikke er helt tilfreds med.
– På en rar måte ser vi ikke på oss som musikere. For å si det sånn: dersom vi har spilt bra, tenker vi ofte «hah, vi lurte dem også!». Vi har en annerledes tilnærming til dette enn andre band, og vi spiller veldig på følelser, sier han.
Han husker godt det første møte, og Linn Sofies forsiktige slag mot trommene. Men i stedet for å si noe mer om det, vil han heller dele en historie med motvekt.
– Da vi hadde lydsjekk før en konsert, hamret trommisen i Orango løs før vi skulle ta siste finpuss. Han er en svær og røslig kar, og lagde mye leven. Like etterpå satte Linn Sofie seg ned og slo to slag på tromma. Plutselig hørte vi et skikkelig dunk og den ene tromma deiset i bakken. Ikke vet jeg hva den lille dama er lagd av, men den crossfit-treningen ser virkelig ut til å virke, sier han lattermild.
Og på spørsmål om tre typiske ting om Linn Sofie, svarer han revolverraskt:
– Dersom det er en Zara-butikk i nærheten MÅ hun innom. Hun elsker kinamat og er avhengig av sukkerfri Red Bull på turné.
Da de fikk mulighet til å skrive raider i forkant av konserter, ble nettopp kinamat og sukkerfri Red Bull listet opp av Linn Sofie – verken mer eller mindre. Men ifølge Jarle fant hun ut at hun måtte slutte med det, og sendte mail til Sony om at de ikke skulle ha Red Bullen på lista lengre.
– Men hun klarte jo ikke å slutte, og nå kjøper hun den selv i stedet for å gi beskjed til Sony. Typisk Linn Sofie, skal ikke være til bry for noen, ler han.
Norgesturné
Om en knapp måned pakker Kindred Fever snippsekk og instrumenter og reiser på Norgesturné. Byene som kan glede seg til store riff, tunge trommer og litt nye sounds er Oslo, Kristiansand, Stavanger, Haugesund og Bergen.
– Vi jobber med å dra inn litt nye elementer i musikken vår, og vi håper fansen liker det.
– Blir det mye autografskriving?
– Haha, jeg er virkelig ingen kjendis, men jeg skriver faktisk en del autografer i forbindelse med konserter. Utrolig kjekt at folk bryr seg, unge som eldre, selv om jeg fortsatt blir litt «øvegidde» når de spør om å få noe signert av meg, sier hun blygt.
De ser begge fram til et lite avbrekk fra den travle hverdagen, og bare være Kindred Fever en hel uke i strekk.
Og så lenge de ikke kjører Linn Sofies gamle rustholk av en bil (forøvrig ikke en Volvo) på turneen, burde det meste går fint. For den har bokstavelig talt vært ute en vinternatt for mye.
For da Linn Sofie og Jarle skulle varme opp for Valentinerne i Oslo, valgte de å kjøre over fjellet tur-retur samme dag. Men da de passerte snødekte veier på fjellet, begynte det å lukte brent fra varmeanlegget og bilen fyltes opp med røyk.
– Vi stoppet midt på fjellet i svarteste natta, og ingen av oss visste hva vi skulle gjøre. Det ble telefoner hjem, men hva skulle de gjøre? Turen fortsatte med vinduene på vidt gap og varmeanlegget av.
Som om ikke det var nok, måtte Jarle holde inne fjernlysknappen mens han kjørte da frontlyktene også sviktet.
– Etter konserten i Oslo prøvde vi å få fikset det, men det ble retur over fjellet uten varmeanlegg og knapt nok lys. Det var ikke så veldig festlig der og da, men vi kan le av det i dag. Det viser i alle fall at vi går all in, og at ingenting stopper oss!
– Neste gang blir det en Volvo, smiler hun.
Hus og bryllup
Selv om 2014 var året med store bokstaver for Kindred Fever, blir de neste to årene minst like viktige for Linn Sofie. Om en drøy måned, nærmere bestemt 1. desember, overtar de sitt nye hus like bak Hemmingstad.
– Huset er fra 1965, og alt skal pusses opp. Det blir litt av en jobb, men jeg har alt begynt på mood boards og ser for meg hvordan jeg skal angripe det visuelt.
Hun gleder seg som et barn til overtakelsen, men den må forloveden Cato stå for. Linn Sofie er nemlig på turné i Bergen når nøklene overleveres.
I tillegg til nytt hjem, skal de også smis i hymens lenker i løpet av de to neste årene.
– Alt jeg vet er at det skal skje i utlandet, og at jeg skal gifte meg før jeg fyller 30. Jeg trenger god tid på å planlegge, det er fare for en skikkelig bridezilla her, blunker hun.
– Og hvem spiller i bryllupet?
– Så langt er det bare en ting jeg garantere, og det er at det i hvert fall ikke blir meg. Den dagen skal jeg bare nyte, smiler hun.
Tekst: Marit Nilsen / PYX
