Aerobic-arven: Søstrene Live og Lotte tar over

KATEGORI: Mennesker

For haugalendinger er Haugesund Aerobic og Treningssenter nærmest som en institusjon å regne. For søstrene Live (23) og Lotte (28) har det alltid vært deres andre hjem.

I 28 år har duoen Heidi Anfinsen og Raymond Haaland spredd treningsglede på Haugalandet. Ekteparet bak Aerobic-senteret har ikke tatt det som en selvfølge at døtrene en gang skulle overta familiebedriften.

– Men det har jo vært en drøm. Som foreldre er vi veldig godt fornøyde med at det nå ser ut som Live og Lotte vil føre arven videre. De blir ikke kvitt oss helt ennå, men ungdommen tar mer og mer over, forteller Raymond Haaland på telefon fra Kapp Verde.

Å kunne reise to uker på ferie med kona Heidi er nå mulig nettopp fordi døtrene Live og Lotte Anfinsen Haaland holder fortet hjemme. Gründertilværelsen har preget familiens liv i alle år – på godt og vondt.

Hvordan har det vært å vokse opp i en familiebedrift?  

Lotte: Det er ingen hemmelighet at vi har vært nødt til å klare oss mye selv. Mamma og pappa var alltid på jobb. Vi hadde en krukke med penger hjemme som vi kunne ta av om vi trengte noe. Ingen fortalte oss når vi måtte være hjemme, eller når det var middag. Det var alltid mye god mat i hus, men vi måtte i stor grad ordne oss selv.

Live: Og hvis vi var samlet rundt middagsbordet, var det ofte jobb det gikk i. Av og til ville jeg bare at vi skulle snakke om noe annet. Være en vanlig familie. Lenge var det helt uaktuelt for meg å skulle jobbe på Aerobic-senteret. Jeg så hvor mye mamma og pappa jobbet, og jeg ville ikke ha det slik selv.

Det store valget

Storesøster Lotte begynte å jobbe på Aerobic-senteret allerede som 13-åring. Som 14-åring var hun Norges yngste gruppetreningsinstruktør. For lillesøster Live satt det lenger inne å involvere seg i familiebedriften. Mens Lotte valgte å ta en bachelor i idrett, gikk Live for sykepleierutdanning. Begge har nå også utdanning som personlige trenere.

 

Hvordan kom dere frem til at dere ville overta?

Live: Mamma og pappa har nok sikkert drømt at vi skulle ta over en vakker dag, men jeg tror det har vært lurt av dem å ikke legge noe press på oss. Jeg er veldig glad for at jeg selv fikk komme frem til at dette er noe jeg ønsker. Etter å ha tatt utdanning og jobbet som sykepleier en stund, innså jeg at jeg er likere mamma og pappa enn jeg kanskje trodde. Jeg har den samme lidenskapen i meg, og kan i enda større grad få utløp for den i familiebedriften. Og sykepleierutdanningen kommer godt med. Det er jo folkehelse vi driver med.

 Lotte: Jeg har alltid vært en litt urolig sjel, men jeg søker fort hjem igjen. For meg har det derfor ligget mer i kortene at det er her jeg en dag skal lande. Jeg hadde ett år i Tromsø der jeg studerte fiskeri – et innfall jeg plutselig fikk. Kanskje jeg også bare trengte å kjenne på at det var et aktivt valg jeg tok selv. At det var dette jeg virkelig ville. For det tok ikke lang tid før jeg skjønte at Tromsø og fiskeri ikke var noe for meg. Jeg måtte hjem. Og for meg er det Aerobic-senteret som er «hjemme».

Live: Mer hjem enn huset vi vokste opp i. Det er her vi har kommet om vi har vært lei oss eller glad. Det er her mamma og pappa har vært. Og det er her livene våre er i dag. Det er her vi jobber, møter venner og trener.

Lotte: Alle kjærlighetssorger eller oppturer gjennom livet. Alt har blitt løpt ut her.

Det er langt fra kun Live og Lotte som har løpt på det 4000 kvadratmeter store senteret midt i Karmsundgata. Med 3000 medlemmer og over hundre gruppetimer i uka, har Haugesund Aerobic og Treningssenter en av Norges største timeplaner. Den populære «sprettrumpe»-timen har over 100 forhåndspåmeldte hver gang, men kun plass til 50.

Hvilket forhold har dere selv til trening?

 Lotte: Vi har alltid vært aktive. I oppveksten gikk det i fotball og håndball. I dag er jeg helt avhengig av å trene fordi det gir meg energi. Med tanke på miljøet vi har vokst opp i, så kunne det kanskje gått litt skeis i trenings- og matveien, men vi har vært heldige som har en pappa som er utdannet kokk. Han har lært oss at all mat er god mat. Og god mat har alltid vært en like naturlig del av hverdagen som trening. Begge deler har alltid vært lystbetont.

Live: Men selv om vi trener mye, så har vi ikke noe hysterisk forhold til det. Vi har aldri hatt strikte dietter eller treningsplaner. Vi gjør det som faller oss inn den dagen – det viktigste er å gjøre noe man synes er gøy.

Live med Lotte

Selv om Live er yngst er det hun som er Lottes trygge base. Lotte drar opp genseren og viser søsterens navn tatovert på overarmen. I nakken har hun tatovert pappaens navn.

Har dere alltid hatt et nært forhold?

Lotte: Ja. Hun passer på meg, lager middag til meg og muntrer meg opp om jeg er nedfor. Samme hva jeg gjør, så er Live med meg. Både psykisk og fysisk.

Live: Vi har alltid vært en pakke. Kjenner du den ene, så kjenner du den andre. Vi har hverandres rygg. Alltid.

De to søstrene utfyller hverandre. Akkurat som foreldrene. De er et team. Storesøster Lotte er impulsiv og laidback – en evig optimist som pappa Raymond. Men energien har hun arvet av mamma Heidi. Live har arvet tryggheten til pappaen, men i likhet med mammaen er hun også «en tenker» som liker å ha kontroll.

Hvordan er dere som familie?

Lotte: Pappa er den megatrygge. Han er guden i livet til oss jentene. Han har alle svar og gjør alt for oss. Uansett hvor travelt det har vært, så har vi kunnet regne med ham. Det er nok derfor han alltid er fem minutter for sen til alt, fordi han aldri sier nei. Mamma er energibomben som sprer glede. Det er fantastisk å ha en mamma som alltid styrer med noe, og som alltid gjør det hyggelig for alle rundt seg. Kommer man på hytta, har hun lagt frem håndklær og såper på senga. Hun har et enormt overskudd. 

Live: Alle vi tre kvinnfolk kan nok lett overdramatisere. Det er mye støy rundt oss. Mye armer og bein. Pappa er den som roer oss ned.

Hvordan har det vært å være en profilert familie? 

Live: Jeg sleit litt med det en stund. Jeg likte ikke at mange visste hvem jeg var og skulle fortelle meg ditt og datt om mammaen min. Både kollegaer og pasienter på sykehuset. Selvsagt var det litt hyggelig også, men jeg hadde ikke lyst til å være «kjendis» i Haugesund.

Lotte: Jeg har nok alltid likt mer oppmerksomhet enn Live, så for meg har det vært helt greit. Jeg jobber jo litt som servitør i tillegg, og får spørsmål hver eneste dag om jeg er «en Anfinsen». Det synes jeg bare er gøy. Men jeg kjenner jo på at identiteten min er sterkt knyttet til bedriften. Det går inn på meg om noen klager på noe, og hvis jeg er ute på byen så begynner alltid folk å snakke om treningsplanene sine.

Live: Lotte er nok litt flinkere til å ikke bry seg om hva andre tenker. Jeg går for eksempel nesten aldri ut på byen og er nok litt for bevisst på rollen som ansikt utad for bedriften.

Hvordan vil rollene fordeles i bedriften?

Live: Jeg tar meg av mye av det administrative og har lederansvar. Lotte jobber mest med markedsføring og sørger for at vi får vist oss frem på riktig måte. Det har blitt en helt naturlig fordeling.

Lotte: Det er nok ikke alle som skjønner hvor mye jobb som ligger bak. Nylig fikk jeg høre av en dame at vi var noen bortskjemte drittunger som «bare trente». Hun skulle bare visst. Men heldigvis er det mange flere som ser jobben vi gjør og som gir oss motivasjon.

Er senteret blitt en se-og-bli-sett plass blant medlemmer?

Lotte: Uten tvil. Resepsjonsområdet her er nok byens mest populære kafé, uten at vi egentlig driver kafé.

Live: Det er ikke bare for oss det har blitt et slags andre hjem. På lørdager er det helt tjåka fullt her. Det er gjerne her kompiser og venninner møtes i en hektisk hverdag.

Hvilke ambisjoner har dere for senteret?

Live: Grunnmuren har mamma og pappa bygget opp, men treningsbransjen er veldig trendstyrt. Så for oss er det viktig å holde senteret relevant. Man må henge med, og det er vår jobb å sørge for at vi leverer et godt produkt i markedet.

Lotte: Målet er også å bygge en god arbeidsplass for oss selv og alle andre ansatte. Fremtiden skal være en trygg tanke. Fokuset skal være å tilby lystbetont trening til folk på Haugalandet. Vi hadde nok aldri klart å jobbe så mye som vi gjør om det ikke føltes meningsfullt.

Takk til Pie i Haraldsgaten for lån av klær, og Indesign for location.

Så lenge jeg har Live, så trenger jeg ikke så mange andre. Hun kjenner meg inn og ut.